Politiet: Mange dyreeiere vet ikke hvor grensen går

– Det er ikke alltid like lett å vite hvor grensen går når det gjelder dyr. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å drive med forebygging og fortelle hva som er riktig og galt, sier leder for dyrekrimgruppa i Trondheim, politioverbetjent Grethe Møkkelgård Fossum.

Siden 2015 har både politiet og Mattilsynet satt inn ekstra ressurser for å bekjempe kriminalitet mot dyr.

I 2017 ble det registrert sju straffereaksjoner for brudd på dyrevelferdsloven – enten i form av en dom eller et forelegg. Året etter var antall saker tredoblet. I fjor endte man på hele 48 dommer og forelegg.

Mange saker blir henlagt

Likevel er det mange av sakene som aldri ender med straffeutmåling.

– Det er flere saker vi etterforsker som ikke ender med straff. De blir godt etterforsket, men når bevisene ikke er gode nok, kan vi ikke ta ut tiltale. Da ender det med henleggelse, sier Fossum.

Hun tror likevel at flere av sakene kunne vært unngått om dyreeiere hadde hatt bedre kunnskap til lovverket.

For det er ikke alltid like enkelt å vite når man kan bli straffeforfulgt.

Fossum trekker fram et eksempel fra virkeligheten – hva tror du skjedde i denne situasjonen?

Heller ikke alle sakene som havner hos politiet er gjort for å skade dyr med vilje.

I dette eksempelet forsøkte eieren å avlive sin egen hund.

Mangler vitner

Det at politiet må henlegge et stort antall dyrevelferdssaker, handler ofte om mangelen på vitner.

– Dyrene kan jo ikke snakke for seg selv, så vi er avhengig av at folk står fram og melder om dyrevold, dersom de ser det. Disse sakene kan være vanskeligere å etterforske enn vanlige voldssaker, sier politioverbetjent Fossum.

Politiet kunne tenke seg et bedre samarbeid med veterinærer.

• Les alt om Dyretragedien på Jøa

Dyrlegen

Inga Friedl jobber som veterinær, og sier de en sjelden gang har kunder som burde ha ankommet dyreklinikken med syke dyr tidligere enn det de gjør.

– Av og til tror jeg det handler om lite kunnskap om den aktuelle sykdommen, eller at eierne rett og slett ikke legger merke til at dyret endrer seg. Noen ganger handler det nok om fornektelse – at det er for vondt å ta sykdom innover seg, sier hun.

Friedl tror også økonomi i noen tilfeller spiller en rolle når det kommer til dyrevelferd.

– Kjæledyr er ikke nødvendigvis alltid forsikret, og det kan være at eier frykter at kostnadene ved behandling kan bli store.

Hun sier de sjelden varsler politiet eller Mattilsynet om saker de får, og at de aller fleste gjør sitt ytterste for at dyra skal ha det bra.

Hva skjer dersom du ikke klarer å ta vare på dyrene dine på en forsvarlig måte?

Mattilsynet

I 2018 gjennomførte Mattilsynet 8700 tilsyn med ulike dyrehold i Norge. Tilsynene ble gjort i ulike dyrebesetninger, både hos produksjonsdyr og kjæledyr.

Det ble oppdaget brudd på regelverket i over 50 prosent av tilsynene i storfebesetningene. Tallet var omtrent likt i dyrehold med sau. Bruddene varierer i alvorlighetsgrad.

– Vi driver risikobasert tilsyn, og det vil si at vi har tilsyn i de dyreholdene hvor det er størst sjanse for avvik. De gir derfor ikke et bilde av tilstanden i norske dyrehold generelt, sier seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud.

I 63 av tilsynene ble det oppdaget alvorlig vanskjøtsel.

– Det er vanskeligere å avdekke dyretragedier knyttet til kjæledyr, da dette skjer innenfor husets fire vegger.

I løpet av de siste årene har Mattilsynet lagd bedre rutiner for tettere oppfølging av kronisk dårlige dyrehold.

– Vi har tydeligere virkemiddelbruk og fatter vedtak raskere. Målet er å få avsluttet tidligere enn vi har gjort før, sier Knævelsrud.

Siden 2018 og fram til august i fjor er det avviklet 112 dyrehold i Norge. 34 av disse gjelder kjæledyr.

– Dyrevern i Norge kan bli bedre

Fra 2015 og fram til i dag har fokuset på dyrekriminalitet økt. Fra å ha en dyrekrimgruppe lokalisert i Trondheim, har man nå fem grupper på landsbasis.

I tillegg vil en sjette snart være på plass, sier Fossum.

– Det er et svært viktig område, og jeg føler ansatte i politiet generelt har blitt bedre på området. Vi har laget tiltakskort, som sier noe om hvordan en dyrevelferdssak skal behandles.

Dyrlege Inga Friedl mener man fremdeles har en god del å gå på når det kommer til dyrenes vern i Norge.

Veterinæren sier det er hjerteskjærende å få inn dyr som er mishandlet.

– Vi har flere ganger anmeldt saker hvor katter har blitt mishandlet, men saken blir avvist hos politiet. Da blir jeg motløs. Dyras rettsvern kan ennå bli mye bedre, sier hun.

Mishandling av uskyldige dyr er et stort problem.