Originalt og fikst teater

Trøndelag Teater har skapt et juleeventyr med originale og godt gjennomførte grep.

Den gir frysninger, smil, overraskelser og en liten godtåre i øyekroken.

Litt nifst

Snedige, leikende, hvitkledde juleånder i ubegripelig dans, tåka flyter, en merkelig skueplass, lys detaljer, magisk stemning, nesten nifst, men ikke verre enn at det går, sier Idun på sju, selv om det skjer mørke saker.

- Bare skummelt i starten, da han som var død kom fram, men andre gangen var det ikke så skummelt.

Gode grep

Det er ei fortelling om grådighet og pengesug som tar overhånd, men jeg skal ikke si mye mer enn det.

- Det blir kjedelig viss jeg får vite hva det handler om.

Vi er på sida av virkeligheten og samtidig midt inne i speilet av den. Det er et eventyr og gjenkjennbart. Et samspill mellom snurrige typer og fortellings egentlig sjel. Teateret turner støtt på slakk linje støttet av viktige detaljer og fiffige grep i scenelandskap, framføring og ordvalg. Det rå alvor er sugende nifst og morsomt samtidig.

Flott musikk

Her er mye kløktig laget musikk, flerstemt sang og nye vrier på kjente julesanger og juleting.

Den grådige gamle foretningsmannen blir drevet inn i bilder av sin fortid av juleåndene og sin avdøde kompanjong. Han ser seg selv og endres i kropp og sjel.

- Han forstod litt mer da de tre åndene hadde kommet, spesielt når han høye skjellettfyren kom. Da tror jeg han forstod det ordentlig godt.

- Han forsto at han måtte være snillere, da fikk han flere venner.

Med kropp og sjel

Regi, manustilpassing, scenografi, dans, sang og musikk er meget bra. Og ikke mins,. Trond-Ove Skrødal som sjølveste Knug tar oss på en nydelig måte gjennom sin egen sjølerkjennelse og endring fra grumsete vond til lekende menneske med mer enn ord.

- Ansiktet hans forandrer seg etter hvert som han forstår, sier Idun.

Alt i alt. Teaterhåndverk av klasse. Denne versjonen av Et Juleeventyr av Charles Dickens er en god åndelig investering,

- Det gikk jo bra til slutt. Det er gjør gjerne det i de fleste eventyr.