Olivenstein, bark og kokos kan erstatte gummigranulat i framtidas kunstgressbaner

Hopp til innhold

Her i det kalde nord består mange av fotballbanene våre av kunstgress. Faktisk er vi europamestere i kunstgress med rundt 2000 kunstgressbaner.

Forrige uke ble det klart at EU-kommisjonen ville forby bruk av gummigranulat på disse banene. Du vet, de sorte små gummibitene som ligger på gressmatta. EU går mot forbud fordi disse små gummibitene spres som mikroplast i naturen.

Bjørn Aas som er prosjektleder for NTNU-prosjektet Kunstgress 2021 tror vi skal leve godt med et slikt forbud.

Han forteller at vi har gode alternativer som flere land i Europa har god erfaring med.

For hva er egentlig alternativene? Hva er den beste ingrediensen for norske baner?

– Vi har god erfaring med olivenstein. Vi har også god erfaring med en blanding av kork og kokos som er mye brukt i Norge, som også for øvrig kan brukes på elitebaner.

Trøblete startfase

En av banene hvor man har gjort forsøk med å bytte ut gummigranulatet er i Flåtashallen i Trondheim.

– Vi har vært gjennom en prosess hvor vi bommet litt i startfasen.

Det forteller John Tore Dreier som er driftsleder i Flatåsen IL. Da de skulle bygge en miljøvennlig bane gikk de noen runder på hvilken type bane de skulle gå for.

De fikk tilbakemeldinger på at banen både var glatt, hard og vanskelig å spille på.

Leverandøren kom på besøk og fant ut at banen var bygd opp feil. Men nå har klubben bygd opp bane med dempematte, sandinnfyll toppet med olivenstein som skal sørge for bedre friksjon.

Ja, akkurat sånn olivenstein som du finner i kalamataolivene dine.

Og det er en løsning som denne på Flatåsen som kan bli framtiden for omtrent 2000 kunstgressbaner her i Norge.

NRK forklarer

Forskjellen mellom de gamle banene og de nye

De gamle banene

Kunstgressbanene vi har i Norge er stort sett bygd opp etter en modell som kalles 3G. Disse er bygget opp av kunstgressfibre, sand og gummigranulat.

Bygger om banene

Banen man finner på Flatåsen er bare et av alternativene. Når man skal gå for andre løsninger er det ikke bare å bytte ut selve gummigranulatet. Hele banen må bygges om.

Under gressmatta

Under gressmatta finner man en baneoppbygging som består av materialer som grus og pukk. Etter dette legges det noe som kalles for "pad". Paden på tradisjonelle 3G-baner er som regel 12 mm, mens de på Flatåsen har gått over til 30 mm.

Gresset

Selve gresset er annerledes også. På Flatåsen bruker de et gress som har stor tetthet og som de legger sand i bunnen av. Sanden legger man ikke merke til.

Prikken over i-en

Det hele toppes med olivenstein. Det brukes omtrent 1,5 kg olivenstein per kvadrat. Merk! Olivensteinen er ikke der for dempingen sin del, men for å skape bedre friksjon.

Det testes flere alternativer

På Egge i Steinkjer har de testet ut en variant helt uten innfyll og granulat, kun tettere kunstgress. Det viser oss at det hele tiden testes ulike løsninger for å erstatte det tradisjonelle 3G-systemet.

Bekymret for kostnaden

Men, flere er bekymret for at kostnaden for de miljøvennlige banene kan bli for høy.

– Vi er glad for at Norge ønsker å gå foran, vi vil bidra. Men det må skje på en måte som tar risikoen vekk fra klubbene og der er vi ikke i dag.

Det sa fotballpresident Live Klaveness til Dagsnytt 18 før helgen.

Bjørn Aas forteller at det kan bli billigere med miljøvennlige gressmatter.

Aas sier det blir et dyrere engangsbeløp for banen, men at banen vil vare mye lengre.

– Så er det jo sånn at man får økt spillemiddeltilskudd fra Kulturdepartementet hvis man velger miljøvennlige løsninger.

Må videre

– Man hører fra de som tar imot søknader om spillemiddeltilskudd at nesten ingen søker om midler til baner med gummigranulat, fordi man forstår at man må videre.

– Man kjøper ikke Chevrolet Corvette 68 på superbensin lenger, man gjør det rett og slett ikke, sier Aas.

Også tidligere landslagsspiller Lars Bohinen mener det må finnes en løsning.

– Fotballen er jo en av verdens største industrier. Hvis vi ikke klarer å finne en løsning vil det overraske meg veldig.

John Tore Dreier i Flatåsen IL er klare på at denne typen baner er noe de vil anbefale til andre klubber i landet.

– Min erfaring nå er at denne typen bane vi har nå fungerer godt i breddeidretten.

Dreier nevner også at i forhold til banens levetid snakker man om store besparelser. I tillegg sier han at banen krever mindre vedlikehold enn en vanlig kunstgressbane med gummigranulat.

09.05.23: NRK har fjernet opplysning i faktaboks om at kunstgress uten gummigranulat er vanlig på treningsbanene til lagene i Bundesligaen.

Olivenstein, bark og kokos kan være ingrediensene til framtidas fotballbaner

Trøblete startfase

NRK forklarer