Hopp til innhold

Idrettslag punget ut en halv million for å frakte gammelt kunstgress til Danmark

Ingeniør er bekymret for at eldrebølgen kommer til å treffe norske kunstgressbaner. Nå etterlyser flere bedre resirkulering av de gamle underlagene med gummigranulat.

Orkdal idrettslag byttet kunstgressdekket ved Orkla Sparebank stadion i juli 2020

DYRT OG TUNGVINT: Det var dyrt for Orkdal idrettslag å bytte ut kunstgressunderlaget med gummigranulat tidligere i sommer. Faktisk kunne heller ikke noen norske aktører kunne bistå med jobben.

Foto: Magne Fossbakk

De to nye, grønne kunstgressbanen til Orkdal idrettslag i Trøndelag har kostet.

Det gamle kunstgressunderlaget fra 2008, med gummigranulat, er skiftet ut med et mer miljømessig alternativ, kork og kokosskall. Prislappen: 3,7 millioner kroner.

Hadde de valgt ny bane med gummigranulat hadde prisen vært ca. en million lavere.

Idrettslaget ønsket også å fokusere på miljø da de skulle kvitte seg med de to gamle banene. Men da det gamle underlaget skulle skiftes ut, var det ingen norske aktører som kunne bistå.

– Vi fikk opplyst at det kun var en mulighet. Det var å sende det til Danmark. Fire trailere kom hit for å hente avfallet og vi måtte ta ekstrakostnaden på en halv million kroner, sier daglig leder i idrettslaget, Magne Fossbakk.

Men i nær fremtid er det ventet at eldrebølgen kommer til å treffe de gamle kunstgressbanene.

Magne Fossbakk, Orkdal idrettslag

DAGLIG LEDER: Magne Fossbakk i Orkdal idrettslag har to nye kunstgressbaner. Frakten av den gamle typen kostet idrettslaget en halv million kroner.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Mangedobler antallet

– Kunstgressmarkedet i Norge er i ferd med å nå eldrebølgen, sier overingeniør ved senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU, Bjørn Aas.

I dag er det 1.700 kunstgressbaner i Norge. De fleste av disse banene er dekket av gummigranulat.

I flere år har det vært kjent at gummigranulatet sprer seg i naturen.

Et annet problem er at mulighetene for resirkulering av slitte baner er kostbart. Med en levealder på 10 år er det ventet en bølge av utskiftning av baner med gummigranulat de nærmeste årene.

– Vi antar at 30 til 40 baner resirkuleres per 2020, men det tallet vil bli mangedoblet og ende opp på 170 baner i året, forteller Aas.

Dette tilsvarer en avfallsmengde som dreier seg om 50.000 tonn i året – bare fra kunstgressbaner.

Miljøvennlig kunstgress

MER MILJØVENNLIG: Kunstgressbanen til Orkdal idrettslag har byttet ut gummigranulatet med kork og kokosskall.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

I dag finnes det få gode løsninger for å bytte ut gamle kunstgressbaner på en miljømessig god måte her i landet.

Aas mener dette er en stor økonomisk utfordring for idrettslagene. Likevel har Orkdal valgt det beste alternativet, understreker han.

– Det er en liten andel som går til resirkulering i blant annet Danmark. Den andre andelen blir enten lagt i skogen eller brent, som er miljømessig uheldig og i tillegg ressursmessig lite fremtidsrettet løsning.

Fylkeskommunen utlyser idekonkurranse

Her i landet fins det få løsninger for å ta vare på og gjenbruke materialer fra utslitte baner. Nå utlyser Trøndelag fylkeskommune en konkurranse hvor de vil støtte inntil seks forskjellige ideer med flere hundre tusen kroner:

Inntil seks kvalifiserte leverandører blir honorert med 200.000 kroner for sine forslag.

Deretter vil en vinner kåres og motta 300.000 kroner i premiepenger for å lage en prototyp av forslaget.

– Jeg håper det står mange aktører og spinner, for i internasjonal sammenheng er markedet stort både på leverandørsiden men og på avhendingssiden, sier Karen Espelund som er fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune.

Karen Espelund

Karen Espelund håper mange aktører melder seg på konkurransen for å utvikle nye løsninger for gamle kunstgressbaner.

Foto: Eirik Malmo

Konkurransen gjennomføres av Trøndelag fylkeskommune, men følges tett av 18 andre virksomheter og aktører i hele landet. De har alle samme mål; å utfordre leverandørmarkedet til å utvikle nye, sirkulære løsninger.

Gamle kunstgressbaner kan gi nye arbeidsplasser

Også NHO har store forhåpninger til konkurransen

– Det er et næringspotensial i norsk næringsliv for å skape verdi- og forretningskjeder. Vi har et behov for sirkulære løsninger for gammelt kunstgress, som gjør at vi kan håndtere dette og skape næringsutvikling i Norge, sier prosjektleder i NHO, Hilde Sætertrø.