Tonnevis med plastavfall fra Svalbard får nytt liv

Sporene etter 100 år med kullproduksjon skal bort.

Området skal fremstå mest mulig upåvirket, noe som ifølge byggherre Store Norske betyr at både bygg og infrastruktur skal fjernes.

Arbeidet blir kalt et av de mest ambisiøse miljøprosjektene i Norge, og er finansiert over statsbudsjettet.

Gjenvinner plastrør

Som en del av opprydningsarbeidet er 4000 tonn med avfall på tur til HRS i Narvik.

Plasten sendes videre til den lille bedriften Oceanize på Ottersøy i Nærøysund kommune.

De har tatt opp kampen mot miljøproblemet, og gjenvinner plastavfall fra havbruk- og landbruksnæringa.

Nå skal Oceanize gjenvinne plastrørene fra Sveagruva.

– Dette er nasjonal verdiskapning, og innebærer en betydelig reduksjon av plastproblemet. Det er jo vinn-vinn for alle.

Det sier André Christensen, konstituert daglig leder i HRS Miljø AS.

Prosjektleder i Oceanize, Tormod Steen, viser fram den store haugen med svarte plastrør.

– Plastrørene ble opprinnelig brukt til å transportere diesel og vann i gruva. Den er for lengst avvikla, og området skal nå tilbakeføres til naturen.

Når den brune næringa avvikles, gir det grobunn for grønn vekst.

Plastressursene fra Svea skal nå ivaretas, resirkuleres og etableres i sporbare sirkulære verdikjeder.

Mange flere plastrør er på vei.

Sparer miljøet

Totalt skal Oceanize ta imot 6,5 kilometer med rør. Det vil si omtrent 900 tonn med plast – eller rundt 30 millioner brusflasker om du vil.

– Hva gjør dere med rørene?

– Disse rørene vil bli kvernet ned, og videre gå gjennom en granuleringsprosess. Dette plastgranulatet erstatter ny, jomfruelig plast i en rekke produkter både i byggebransjen og i havbruksnæringa, sier Steen.

Han mener gjenvinning av plast er et viktig bidrag i det grønne skiftet.

– Dette er kjempeviktig for miljøet. Ved å resirkulere plast, reduserer vi behovet for ny, jomfruelig plast. Vi forhindrer at det går til forbrenning eller blir eksportert. Det gir store CO₂-utslipp, så klima- og miljøreduksjonen er betydelig.

Prosjektleder Trude Vareide-Giskås holder fram ei hånd full av plastgranulat, for å vise hva rørene snart vil være forvandlet til.

– Vi har en årlig kapasitet på 5000 tonn plastgranulat. Målet er å komme opp i 30.000 tonn.

– Det er ikke lenger søppel vi snakker om?

– Nei, her snakker vi ressurser.

Nye produkter

Nærøysund-bedriften er størst på dette i Norge, ifølge gründer Tom Richard Hamland.

Han startet med plastinnsamling fra havbruksnæringa for 25 år siden, og nøler ikke med å kalle dette ei grønn næring.

– Vi prøver å gå hele vegen med plasten. Det tror jeg er viktig for sirkulærøkonomien. Vi samler inn plasten, som blir til nye produkter i andre enden.

Et av produktene de lager er store plastplater, som kan brukes i byggenæringa.

– Platene kan sveises sammen, eller skjæres ut og benyttes tilbake i oppdrettsnæringa. Platene er laget av 100 prosent resirkulerte havbruksmerder. Rørene fra Svalbard kan benyttes på samme måte, sier Hamland.

Rørene er av veldig god kvalitet, særlig på grunn av at de har vært utsatt for lite sollys på Svalbard.

– De er tjukke og lite påvirket av ytre miljø. Rørene kan lett gjenvinnes og bli til nye produkter.