NRK Meny
Normal

Obersten som ble henrettet på Torvet

I dag – 31. januar 1649 – ble regimentssjefen for Trondhjemske regiment henrettet på Torvet i Trondheim. Han måtte «strække sin Hals for Mester Mikkel Lauritssøns Bøddelsverd».

Skarpretterøks

Denne skarpretterøksa har tilhørt Johann Caspar Öhlstein, som var skarpretter i Trondheim fra 1744 til 1768.

Foto: Justismuseet

Debatt - logo

Regimentssjefen var oberst Benedikt Kress som i 1647 ble regimentssjef for det ganske nyopprettede Trondhjemske regiment. Kress var av tysk fødsel, og han deltok trolig som offiser i den keiserlige hær i 30-årskrigen i Europa (1618-48). I 1643 lot han seg verve til den norske hær. I Trøndelag hadde Kress 3000 mann under sin kommando, fordelt på 10 kompanier.

Kårdedrap

Utsikt mot Skånes fra restene av stjerneredutten

Utsikt mot Skånes fra restene av stjerneredutten

Foto: Are Kolberg

Soldatene var stort sett bønder, men de måtte møte til noen dagers øvelse to ganger i året. Soldatene fra Inderøy og Stjørdalens fogderier møtte på Skånes skanse mellom Levanger og Verdal.

Det var her soldaten Rasmus By fra Inderøy ble drept med kårde av oberst Kress etter en helt uskyldig episode mellom By og løytnant Nils Høg. Løytnanten klagde over at Rasmus By var påtrengende, og uten å si et ord kjørte oberst Kress kården i magen på soldaten «saa tarmerne trængte ut…».

Rasmus By døde av skadene, og hendelsen vakte oppsikt og sterke reaksjoner i bygdene i Trøndelag.

Kanon mot egne soldater

I 1648 var oberstens livkompani innkalt til øvelse på Skånes. Øvelsen skulle avsluttes med en manøver der kompaniet ble delt i to grupper, en gruppe skulle angripe og den andre gruppen skulle forsvare skansen.

Oberst Kress var egentlig kampdommer, men fra sin plass på Skånes skanse avfyrte han plutselig kanoner mot den angripende gruppen. Peder Moen fra Selbu ble truffet i låret, mens Ole Pedersson Oppen fra Stjørdal ble truffet i magen. Moen ble bare lettere skadet, men Oppen døde av skadene.

Soldatopprør

Borgermester og lensherre satte i gang undersøkelser av hendelsene, men fart i sakene ble det først da soldater og offiserer nektet å tjenestegjøre under oberst Kress før saken var behandlet i krigsrett.

Etter hvert ble det også klart at oberstens egne forklaringer ble imøtegått av alle vitner som ble forhørt, og den 13. desember 1648 ble det ved kongelig forordning oppnevnt en krigsrett.

Dødsstraff

Rettsdokument fra 1648 i forbindelse med saken mot Kress

Rettsdokument fra 1648 i forbindelse med saken mot Kress

Foto: Statsarkivet

Dommen ble dødsstraff og stattholder Hannibal Sehested formidlet en kongelig ordre om «straksen uden Dilation at lade den af Krigsretten afsagte Dom eksekvere».

Mange innherredsbønder var i byen for å få med seg rettssaken og derfor var det mye folk til stede mellom klokka 6 og 7 om morgenen den 31. januar 1649 da oberst Benedikt Kress ble «halshugget af Michel Lauritssøn paa Torvet udi Trondhiem».

Benedikt Kress ble gravlagt ved Vår Frue kirke.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Det er julebordstid, og uhell kan skje, skal vi tro tannlegene...
Fra 1. januar får du nyheter klokka 18:55, 20:55 og 22:55.