Leter etter pollen og planterester som kan gi ny medisin

Godset Rein i Trøndelag var en gang en gave fra en døende hertug.

Skule Bårdsson mente i 1226 at den store eiendommen han eide, kunne bli god å ha for kirka.

Dermed tok nonner over. De styrte i flere hundre år.

Nå skal noe av kunnskapen disse kvinnene hadde bli nyttig også for vår tid.

– Målet et er å se på den historiske plantekunnskapen som fins her i Norden og sette den i en større sammenheng, sier forsker Rebecca Blakeney ved Universitetet i Oslo.

Georadar avslørte rutenett

I sommer har forskere gravd seg gjennom rute for rute i bakken nedenfor det gamle nonneklosteret.

– Vi tar sedimentprøver og ser etter planterester som viser hvilke planter som er spist, dyrket og brukt til medisin i middelalderen i tilknytning til klosteret her. Så vil vi se om vi kan bruke noe av den tapte kunnskapen til å lage ny medisin basert på den, sier Blakeney.

Forskningen hennes er en del av noe som kalles REA: Life.

REA: Life er et tverrfaglig prosjekt som ønsker å finne ut mer om prosessene bak den sosiale og kulturelle utviklingen av medisin.

Forventningene til å finne rester ved klosteret på Rein er store.

Hele området er kartlagt med blant annet georadar.

Den viser blant annet et mønster i grunnen som vitner om at det har vært et rektangulært hageanlegg her. Anlegget er typisk for middelalderen i oppbygning.

Det stemmer med historien for øvrig.

– Denne utgravningen er spesielt spennende fordi det ikke er gjort slike undersøkelser her tidligere. Vi vil kunne si mye mer om tidsperiodene for hageanlegget og menneskene som levde her etter dette, sier Blakeney.

Fredet hageanlegg

Harald Hårfagre skal ha tatt gården Rein til odel og eie da han la under seg Trøndelag på 870-tallet.

I 2014 ble hele hageanlegget rundt Reins kloster fredet av Riksantikvaren.

– Det er så mangfoldig et område med stor tidsdybde i grøntanleggene. Det fins blant annet en trehage etter middelalderens mønster, et parkanlegg i engelsk landskapsstil og også en lang allé som er flere hundre år gammel.

Det sier seniorrådgiver hos Trøndelag fylkeskommune Hilde Arna Tokle Yri.

Nå jobber eier, kommunen og fylkeskommunen med en egen forvaltningsplan for grøntområdene på Rein.

Etter klostertiden kom år med forfall.

På 1600-tallet solgte kongen godset til private forretningsfolk.

De lot seg også inspirere av utlandet når de anla parker.

– Hvis en ser anlegget i sin helhet kan en se helt tilbake fra middelalderen fra 1200-tallet og fram til nå. Det er så mye vi ikke vet og Rein er en underkommunisert del av vår historie, sier Tokle Yri.

Gartners «Horticultura»

I 1694 kom Christian Gartners bok «Horticultura» ut i Norge.

Gartner var fra Tyskland og bosatte seg i Trondheim.

Horticultura er det første kjente verket innen hagebruk som er blitt gitt ut her til lands.

I analysen gjort av Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku) av Rein, vises det til hvordan mønstrene i funnene som er gjort i området «Gammelhagen» ved Reins kloster samsvarer med beskrivelser Gartner hadde.

Niku mener det er sannsynlig at Horticultura kan ha hatt påvirkning på hagevirksomhetene for de øvre samfunnslag i regionen hvor også Rein inngår.

Riksantikvaren mener også at Gammelhagen kan stamme enten fra middelalderen eller etterreformatorisk tid, eventuelt begge deler.

Blakeney tar sedimentprøvene med seg tilbake til Oslo for å analysere dem.

De vil kunne fortelle mye.

Det er også funnet potteskår som kan stamme fra middelalderen i jordmassene.

Alderen på planterestene vil komme fram ved hjelp av karbon-datering.

– Vi vet nonnene og munkene i de nordiske landene brukte planter i mat, drikke og til medisin. Dietten de hadde var også helsebringende. Alt i tilknytning til dette klosteret er veldig interessant, sier Blakeney.