Oppsiktsvekkende funn om lav utdanning: Sammenlignes med røyk og alkohol

Helt fra du starter i førsteklasse får du høre at det er viktig å gå på skolen. Men hvor viktig det faktisk er, kan kanskje overraske deg.

For nå har 30 forskere over fire år forsøkt å finne ut hvilken virkning utdanning har på helsen vår. Og resultatene er ikke mindre enn oppsiktsvekkende, mener de som står bak.

– Vi ser at en utdanningslengde på 12 år reduserer dødsrisikoen med 24 prosent. Det første året er like viktig som det siste. Og den beskyttende effekten ser man også etter at folk har passert 70 år. Det er et veldig interessant funn.

Det sier professor i sosiologi ved NTNU, Terje Andreas Eikemo til NRK.

Forskerne har funnet at lav utdanning kan være en like stor risiko for helsa vår som røyk og alkohol.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet The Lancet Public Health.

– Gir mening

På NTNU Dragvoll sitter en gjeng unge folk travelt opptatt med nettopp det å studere. De studerer Europastudier, og sier målet er en bachelor- eller en mastergrad.

Ingen blir særlig overrasket over at utdanning kan sørge for at man lever lenger.

– Det er sikkert mange faktorer til det, kanskje at man tjener mer penger og derfor har en bedre livsstil, sier Eskil Solberg.

– Jeg tenker at det gir mening. Du gjør noe du har lidenskap for, og da blir man lykkeligere. Jeg stortrives med å være student, sier Isabella Ramsfjell.

– Får dere lyst til å ta en enda lengre utdanning når dere hører dette?

– Nei, det holder nok med en master for min del, sier Solberg.

Kanskje den største i verden

Undersøkelsen tok for seg 59 land, og omfattet over 10.000 datapunkter hentet ut fra hele 603 publiserte artikler.

– Vi tror dette er en vitenskapelig verdensrekord. Det er sannsynligvis den mest omfattende metastudien som noen gang er publisert, sier Eikemo.

– Ingen andre studier har klart å identifisere betydningen som hvert år med utdanning har å si for dødsrisikoen på et globalt nivå.

For forskerne mener også at sosial status ikke har noe å si for hvor effektiv utdanningen er i å redusere risikoen for død. Folk i lavere sosiale lag skal ha samme effekt som folk i høyere sosiale lag.

Og dette gjelder for hele verden, samme hvor man bor.

Her er de viktigste funnene fra den nye studien:

Viktigere enn noen gang

Geir Røsvoll er leder i Utdanningsforbundet. Han mener den nye studien er interessant, og at utdanning aldri har vært viktigere.

– Det er viktig for deg personlig, også for helsen og livet ditt. Det er også utrolig viktig når land og demokratier skal bygges og vedlikeholdes. Det er kanskje en dimensjon med utdanning som vi fort glemmer her i landet der alle har rett til det.

Videre forteller Røsvoll at det er mye som er bra i norsk utdanning, men at vi likevel har en del utfordringer. Blant annet at en del ungdommer ikke fullfører og består videregående skole, og dermed risikerer å ikke komme seg inn i arbeidslivet.

– Det er et problem som vi aldri må slippe tak i. Samtidig kan ikke skolen og utdanningen fikse alle problemer og målet er jo ikke at hele befolkningen skal ta en doktorgrad.

Lederen forteller at Utdanningsforbundet har forsøkt å påvirke norske myndigheter til å bruke mer av bistandsmidlene til utdanning.

– Og vi understreker behovet for godt utdannede lærere og gode lærerutdanninger, sier han.

– Håper myndighetene forstår

Professor Terje Eikemo sier forklaringene på hvorfor levetid og utdanning henger sammen, kan variere.

Og at man i en slik studie ikke kan kontrollere at alle variablene i forholdet mellom utdanning og dødelighetsrisiko henger sammen.

Men det de mener er at utdanning beskytter mot sykdom, det fører til en bedre livsstil og bedre tilgang til helsehjelp. Eikemo nevner også muligheten for å få gode jobber som igjen gir en bra inntekt.

– Men kjernen er utdanninga, og den har en sterk beskyttende effekt. Og det er ganske oppsiktsvekkende, sier han.

Nå håper professoren at myndighetene forstår hvor viktig dette er, og at flere folk bør få mulighet til å ta en utdannelse.

– Jeg håper man kan forstå verdien av utdannelse. Det handler om bistand vi gir til andre land, og at den gjerne kan benyttes mer på utdanningsfeltet.

26/01 Saken er oppdatert med med en presisering om årsakssammenheng. For å tydeliggjøre forbehold om at andre faktorer kan spille en rolle.