Ny forskning: – Utdannelse kan hjelpe oss å redusere barnedødelighet

Utdanning er for mange en stor del av livet. Det å gå på skole kan åpne opp for uante muligheter.

Nå har forskere funnet ut at det er en annen grunn til å fokusere på læring. Høyere utdanning er nemlig livsviktig. Bokstavelig talt.

I et stort internasjonalt samarbeid, ledet av forskere ved NTNU, har man sett på hvordan utdanning og barnedødelighet henger sammen.

Til sammen er 3 millioner fødsler undersøkt.

– Dette er et vitenskapelig gjennombrudd. Nå vet vi hvor viktig utdannelse er, og dette kan hjelpe oss å redusere barnedødeligheten enda mer. Det sier Terje Andreas Eikemo, professor ved NTNU.

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet.

Har sammenlignet 300 ulike studier

Siden 1990 har dødeligheten blant barn under fem år gått ned med 50 prosent. Men det er likevel store variasjoner fra land til land.

I utviklingsland dør omtrent 10 prosent av barna før de fyller fem år. I Norge er den samme andelen på 0,3 prosent.

Ved å gjennomgå 300 ulike studier fra 92 land, mener forskerne nå å ha funnet en tydelig sammenheng:

Jo høyere utdanning foreldre har, jo større er sannsynligheten for at barna overlever de fem første leveårene.

Ifølge forskningen betyr utdannelsen til foreldrene stadig mer jo eldre barna blir.

– Dette viser at det ikke er for sent for foreldre å utdanne seg etter at barnet er født. Det vil hjelpe dem senere i livet, sier Eikemo til NRK.

Og det er spesielt én faktor som er ekstra viktig for at barna skal klare seg.

Mors utdannelse betyr mest

Ifølge studien er det mors utdannelse som har mest å si for helsen til barna. Forskerne har i snitt funnet at ett ekstra år med utdanning hos mor, reduserer dødelighet hos barnet med 3 prosent.

Også far er viktig. Da reduseres dødeligheten med 1,6 prosent per ekstra år med skole.

– Betydningen av fedres utdanning bør løftes fram når det er snakk om barnehelse, sier den norske professoren.

I verden i dag er det rundt 750 millioner voksne mennesker som verken kan lese eller skrive. To tredjedeler av dem er kvinner.

Kam Sripada er også en av forfatterne av studien, og mener funnene bør ha betydning for utdanningen av jenter i framtiden.

Hun forklarer at dette er et solid argument for å fortsette og sikre at jenter fullfører skolegangen.

Kompliserte sammenhenger

At barn har god helse i sine fem første leveår er viktig av flere årsaker. Det er i denne fasen hjernen utvikler seg raskest.

Derfor mener forskerne at det er avgjørende å investere i skolevesenet. Da kan gode forutsetninger overføres fra én generasjon til den neste, forklarer Sripada.

Hvilken utdanning man velger henger ofte sammen med både inntekt og sosial status. Ifølge forskerne er årsakssammenhengene i studien kompliserte.

Det kan være ulike faktorer som forklarer funnene. Det kan handle om foreldres kompetanse innen helse og om de er villige til å oppsøke hjelp. Innavl er også en faktor som kan være en potensiell forbindelse.

Her har mange noe å lære

Ifølge studien er det mindre barnedødelighet i rike land, men også her handler det i stor grad om foreldrenes skolegang.

– Vi ser at utdannelse er viktig uansett hvor i verden man bor, sier Terje Andreas Eikemo.

Han mener den nye kunnskapen må løftes frem på alle nivå – blant helsearbeidere, legestudenter og nasjonale myndigheter.

– Det vi må forstå er at investering i utdannelse har betydelige ringvirkninger på helsefeltet. Det er også viktig kunnskap for bistandsarbeidet Norge tar del i.