Forskerne har funnet ut hvordan barn knekker lesekoden

Norske barn må i gjennomsnitt forstå og bruke rundt 19 av alfabetets 29 bokstaver før det løsner med lesing, viser ny forskning.

Filip (6) leser bok

LÆRER Å LESE: Filip (6) startet på skolen i høst, og kan minst ni bokstaver. Lærer han seg ti bokstaver til, kan han ifølge forskningen knekke lesekoden.

Foto: Erland Knutsen / NRK

– Jeg kan A, sier Signe (5).

Når hun får tenke seg litt om, kan hun også sin egen bokstav – S.

Klassekamerat Filip (6) har nettopp puslet sammen fem brikker.

Rrr o b o t, staver han.

Sammen med første klasse ved Utleira skole i Trondheim er de to godt i gang med å lære bokstaver. Filip kan ganske mange.

– B. Jeg kan A-bokstaven, og jeg kan S og P og jeg kan K og S og I og L og F.

Signe (5) øver på A-bokstaven

ØVING: Signe (5) øver på A-bokstaven.

Foto: Erland Knutsen / NRK

Aldri tallfestet før

Ifølge en undersøkelse av 356 førsteklassinger ved 28 skoler i bygd og by i Sør-Norge må Filip kunne 14–24 bokstaver for knekke lesekoden. De fleste må kunne cirka 19.

– Det har vi ikke sett før, den type tall, sier en av forskerne bak undersøkelsen, psykologiprofessor ved NTNU, Hermundur Sigmundsson.

De fire forskerne som står bak undersøkelsen kan ikke si om enkelte vokaler eller konsonanter utgjør en grunnstamme. Lærer i 50 år, lesepedagog og forsker Greta Storm Ofteland mener likevel at noen bokstaver må på plass.

Hermundur Sigurdsson

VIL SPISSE: Psykologiprofessor Hermundur Sigmundsson mener norsk skole bør luke vekk andre skolefag og fokusere på lesing og skriving i 1. klasse.

Foto: NRK

– Bokstavene og lydene som vi bruker daglig i språket vårt, tror jeg – uten at jeg kan si det 100 prosent – er de bokstavene som ungene kan først, sier Ofteland.

Hun ramser opp a, e, i og o samt konsonantene s, t og r.

Les også: Leseferdighetene svekkes av å lese på skjerm

Gutter bruker lengre tid enn jenter

Målet med studien var i utgangspunktet å finne ut hvorfor gutter er så mye dårligere enn jenter til å lese. Undersøkelsen avdekker store forskjeller i bokstavforståelse mellom kjønnene.

Jeg er veldig overrasket over at det starter så tidlig, sier psykologiprofessoren.

Forskerne visste at jenter kan flere bokstaver enn gutter ved skolestart. Nå vet de hvor store forskjellene er. Da førsteklassingene begynte på skolen kunne rundt en av ti å lese allerede. 70 prosent av disse var jenter.

Da førsteklassingene var ferdig med sitt første skoleår var det fortsatt nesten tre av ti som ikke kunne lese. 70 prosent av disse var gutter.

Forskningsresultatet er nylig publisert i tidsskriftet New Ideas of Psychology, og er også omtalt i Gemini.

Forskjellene finnes fortsatt i ungdomsskolen

PISA-undersøkelsene har siden år 2000 vist en forskjell i leseforståelsen til 15 år gamle gutter og jenter i ungdomsskolen. Forskerne mener flere undersøkelser tyder på at norsk skole ikke klarer å tette gapet mellom guttene og jentene før videregående.

– Det er et problem når 20 prosent av guttene, ungdommene, sliter med å forstå teksten, sier Sigmundsson.

Tallet er unormalt høyt fastslår han. I en befolkningen er det bare 5–10 prosent som har dysleksi eller andre lese- og skrivevansker.

– Vi har en stor utfordring i Norge. Å hjelpe alle til det nivået de skulle vært på. Det går på øving og å skape interesse, mener professoren.

Gutter må i større grad enn jenter motiveres til å lese om noe de synes er interessant, forklarer Sigmundsson.

Signe (5) pusler og øver på bokstaver

KOBLER: Å koble bokstav, lyd og bilde står sentralt når 1. klasse ved Utleira skole skal lære seg å lese.

Foto: Erland Knutsen / NRK

Forskjeller på 5- og 6-åringer

Lærer Espen Sailor går fra gruppe til gruppe med 1.-klassinger på Utleira skole. Det er mange som trenger hjelp med bokstavene. Skolen har vært med i en oppfølgingsstudie som bekrefter funnene som de fire forskerne har gjort.

– Forskjellene er der, men vi tenker ikke så mye gutt/jente når vi sitter og planlegger. Vi ser den enkelte elevs behov, sier Sailor.

Læreren synes han ser større forskjeller på 5- og 6-åringer enn mellom gutter og jenter. Trondheim kommune skal nå prøve ut en mer fleksibel ordning, med felles siste halvår i barnehage, og første halvår i skolen. Tidligere har Oslo testet ut en ordning med fleksibel skolestart, men interessen fra foreldre var veldig liten.

Vil kartlegge elever ved skolestart

Det er flere faktorer som skal på plass før elevene faktisk kan en bokstav. De må kunne både den store og den lille, de må vite hvordan bokstaven uttales og de må kunne dra bokstaven sammen med andre bokstaver og vite hvordan det påvirker lyden av den.

Å kjenne igjen en bokstav er ikke nok. 15 prosent av ungene i studien kunne kjenne igjen alle 29 bokstavene etter første trinn, men de kunne likevel ikke lese.

Forskerne mener norsk skole må kartlegge alle elevers bokstavforståelse ved skolestart og at undervisningen må tilpasses nivå og kjønn.

– Hvis vi mener at lesing er nøkkelen til andre typer ferdigheter da må vi lære bokstavene og lydene som hører til dem først, sier Sigmundsson.

Lesepedagog Ofteland mener også at svake og sterke elever bør undervises hver for seg.

– Dette har også med selvtilliten å gjøre og med følelser å gjøre, sier forskeren.