Få velger fleksibel skolestart

Interessen var stor på begynnelsen av 2000-tallet, da Oslo, som en av tre kommuner, introduserte såkalt fleksibel skolestart for seksåringene.

Istedenfor å måtte vente helt til høsten med å begynne på skolen, kan vårbarna få begynne i første klasse fra og med den dagen de fylte seks år.

Men nesten ingen foreldre velger lenger å sende barna sine på skolen før vanlig skolealder.

Var populært

Intensjonen var å gi barna en myk overgang til skolen, og en mer individualisert og tilpasset skolestart for det enkelte barn.

Daværende kunnskapsminister Kristin Clemet (H) uttalte seg positiv til en utvikling der seksåringen kunne få begynne på skole gjennom hele året etter hvert som de var klare for det.

Mange av foreldrene som valgte tidlig skolestart den gangen, oppga som grunn at barnet deres var modent for alderen og trengte noe mer å bryne seg på. Ved enkelte skoler var tilbudet så populært at skolene så seg nødt til å sette et tak på hvor mange tjuvstartere de kunne ta inn.

Seks elever startet før tiden

I dag, elleve år etter at tilbudet ble introdusert, er imidlertid interessen nærmest ikke-eksisterende.

Ved siden av Oslo, var det Hå kommune i Rogaland og Tromsø kommune som
startet prøveprosjekter med fleksibel skolestart.

Begge har siden avviklet ordningen. Tromsø kommune oppgir manglende interesse som årsak. Ifølge Hå kommune var tilbudet populært, men lokalpolitikerne valgte likevel ikke å gå videre med det.

Bare Oslo har fortsatt ordningen, og utvidet den i 2007 til å gjelde alle byens skoler. Men også i Oslo har interessen vært dalende. Mens det i skoleåret 2007/2008 var 94 tjuvstarter, var det i skoleåret som har gått, kun seks elever som startet før tiden.

Skeptisk til ordningen

Skoleforsker Peder Haug ved Høyskolen i Volda skjønner at foreldrene er skeptiske.

– For det første må man ta barna bort fra kompisene sine og det sosiale miljøet i barnehagen. For det andre er nok mange usikre på hvor godt det fungerer faglig, sier han.

Han mener det kan skape stor uro i klassene dersom det stadig vekk skal komme nye elever inn i løpet av året.

– Det vil føre til mange gjentakelser og dermed lite effektiv læring. I en ideell verden, høres dette veldig greit ut, men i praksis er det nesten umulig å gjennomføre på en god måte, mener han.

Liten tilpasning

En evaluering som ble gjort av forskerne Sidsel Germeten og Frøydis Gaarder i 2004, viser også at det var vanskelig for skolene å gi den individuelle tilpasningen til tidligstarterne som var en forutsetning for ordningen.

Forskerne fant at det i mange klasser raskt ble forventet at de nyankomne elevene skulle kunne sitte i ro på pulten og følge undervisningen på lik linje med elevene som allerede hadde gått flere måneder på skolen.

Det ble også i liten grad tatt hensyn til at de ferske elevene ville ha mer behov for mer lek og variasjon i oppgavene enn de andre elevene.

Rektor Gro Høyvik ved Løren skole i Oslo, peker på en annen problemstilling.

– De som starter tidlig får gjerne en nedtur når de må inn i en ny førsteklasse igjen om høsten. Vi har hatt en elev som har gjort det, og det ble nok en litt kjedelig høst for ham. Det er jo også et paradoks at det er de i utgangspunktet modne og skoleflinke elevene som får tilbudet om mer skoletid, påpeker hun.