Ny forskning: Leseferdighetene svekkes av å lese på skjerm

Stadig flere barn og unge bruker digitale medier i skolearbeidet. Noen av konsekvensene er svekkede leseferdigheter og dårligere evne til dybdeforståelse, viser ny forskning.

Tobias Kjeilen Eilertsen og Jonas Kristiansen Skjæveland

Fra venstre Tobias Kjeilen Eilertsen (14) og klassekamerat Jonas Kristiansen Skjæveland (14) bruker både PC, papir og bøker i undervisningen når de leser tekster.

Foto: Tone Bruset / Grødem skole

– Vi bruker PC i en del fag på skolen når vi leser. Jeg synes det er slitsomt noen ganger, spesielt hvis det er lange tekster, sier Tobias Kjeilen Eilertsen (14), elev ved Grødem skole i Rogaland.

Han er én av svært mange som bruker digitale medier, som datamaskin og nettbrett, i stedet for tradisjonelle papirmedier i skolearbeidet.

Digitaliseringen har for lengst påvirket hvordan vi leser, og flere norske skoler fremmer skjermlesing som et alternativ til vanlig lesing og skriving. Det kan være problematisk, viser ny forskning.

– Leseforståelsen vår blir dårligere, og vi overvurderer ofte hvor godt vi har forstått teksten når vi leser på skjerm kontra papir, sier Anne Mangen, professor ved Lesesenteret til Universitetet i Stavanger.

Lese mellom linjene

Denne uken la forskere frem en såkalt «metaanalyse» under en konferanse på Universitetet i Stavanger. Metaanalysen er et slags sammendrag av 56 ulike studier. Mer enn 200 forskere i over 30 land og 170.000 deltakere har vært involvert.

Alle resultatene er i favør av papiret, ifølge Mangen.

– Leseforståelsene er bedre på papir. Forskjellen er større i lengre tekster, og når det gjelder dybdeforståelse, altså når teksten krever at du trekker slutninger og leser mellom linjene framfor å huske detaljer og faktakunnskap, sier hun

Hun mener samfunnet bør ha et nyansert syn på bruk av digitale medier til å fremme alle typer lesing.

Sliter med å lese lange tekster

Anne Mangen

Professor ved Lesesenteret til UiS, Anne Mangen, mener alle bør ha en balansert mediediett som kombinerer både skjerm og papir.

Foto: Privat

Resultatene viser hvordan bruken av digitale medier i stedet for «gammeldags» papir er i ferd med å svekke deler av leseforståelsen, og dermed også andre viktige kognitive evner.

– Evnen til å tenke abstrakt, se ting i perspektiv og foreta kritiske analyser er noen av ferdighetene som svekkes hvis vi ikke er i stand til å lese og forstå lengre tekster, sier Mangen.

Nye medievaner gir ikke lenger barn og unge lesetreningen de trenger, og skumlesing har blitt den nye lesingen. Flere sliter med å lese lengre, tyngre og komplekse tekster, ifølge forskerne.

– Det er nære sammenhenger mellom hva vi leser og hvordan vi tenker. Da må man spørre seg: Hva går tapt hvis vi ikke klarer å lese komplekst, skriftlig materiale lenger?

Godt med variasjon

Lese- og skriveferdigheter krever aktiv innsats og mengdetrening. Konsekvensene av digitaliseringen kan være at barn og unge ikke blir fullverdige lesere og skriftbrukere.

– Resultatene bør påkalle oppmerksomhet til temaet. Vi må tenke på verdien av dybdelesing, og hvordan vi kan ivareta en balansert mediediett i skolen, sier Mangen.

Tobias Kjeilen Eilertsen tror variasjon er løsningen på problemet.

– Bøker har faktabokser, bilder og farger, mens PC fungerer bra til kortere tekster og hvis man vil zoome. Jeg synes det er godt med litt variasjon, sier Eilertsen.

Statssekretær: – Ikke noe enten-eller

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet har ikke sett forskningsresultatene ennå, men sier hun vil se nærmere på det.

– Det er viktig at alle elever får gode leseferdigheter tidlig. Samtidig er det slik at vi lever i en digital verden, og elever må beherske lesing både på skjerm og papir. Det er ikke noe enten-eller, sier Høistad Sjøberg.

Hun mener skolehverdagen påvirkes både av lærerplanene og lærernes opplegg for opplæringen.

– Fra i høst har vi styrket kravet om tidlig innsats dersom elever blir hengende etter i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Lærerne har stor frihet i hvordan de legger opp undervisningen, men det er viktig at elever som strever får rask hjelp. Lærerne må også gjøre avveininger i arbeidet med når det passer å ta i bruk digitale verktøy og når penn og papir fungerer best.

Mer dybdelæring

Statssekretæren sier de allerede er i gang med en fornyelse av fagene i skolen, og høsten 2020 vil nye læreplaner være på plass.

– Det for tidlig å si nå hva disse læreplanene vil inneholde om det å lese på skjerm og papir, men vi har allerede bestemt at det skal legges større vekt på dybdelæring. Elevene vil få bedre mulighet til å utvikle sin forståelse av begreper og sammenhenger i tekst. I norskfaget skal det for eksempel legges mer vekt på å bruke mer utforskende metoder på barnetrinnet for å sikre bedre progresjon og forståelse i faget, sier Rikke Høistad Sjøberg.