Skal teste ut felles siste halvår i barnehagen og første halvår på skolen

I dag starter alle barn på skolen på høsten i året de fyller seks. Nå vil Trondheim kommune prøve ei alternativ ordning.

Filip (6) staver robot for lærer Espen Sailor

Filip (6) staver ord for lærer Espen Sailor ved Utleira skole. Ikke alle elever er like godt forberedt når de starter på skolen.

Foto: Erland Knutsen / NRK

– Jeg synes lille o er litt vanskelig, sier Filip Finboe Nilsen (6).

Likevel klarer eleven ved Utleira skole i Trondheim å stave ord for læreren sin.

Elevene som starter på skolen er på ulikt nivå. Ikke alle er like klare for å forlate leken for skolehverdagen.

– Det er tydelige forskjeller på når de er født, sier lærer Espen Sailor

– Selvfølgelig er det også desemberbarn som klarer seg utmerket, og er godt skolert for å begynne på skolen. Men ofte ser vi at barn født sent på året, har større utfordringer.

To felles halvår

Nå har politikerne i Trondheim bestemt seg for å gå nye veier. Formannskapet vedtok i går at enkelte skoler skal teste ut en mer glidende overgang mellom barnehage og skole:

  • Et felles siste halvår i barnehagen, og et felles første halvår i skolen.
  • I tillegg skal foreldrene få mer påvirkning rundt når barnet skal kunne starte.

– Barna skal være både i barnehage og i skole, og personalet skal også jobbe på tvers av de arenaene, sier Camilla Trud Nereid, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning.

– Det skal ikke være barnehage på skolens premisser, eller skole på barnehagens premisser. Begge deler skal være på barnas premisser, fastslår hun.

Kommunaldirektøren for oppvekst og utdanning i Trondheim, Camilla Trud Nereid

VIL HA ENDRING: Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim, Camilla Trud Nereid, mener at dagens modell for skolestart har en del uheldige virkninger.

Foto: Mari Svenning / NRK

En fordel er at skolens ansatte kan bli kjent med barnet i trygge omgivelser, mener Nereid. Da kan skolen eventuelt la ansatte i barnehagen bli med over, for å gjøre det lettere for barnet.

– Har blitt for mye skole

Siden seksårsreformen trådte i kraft i 1997, har alle barn startet på skolen det året de fyller seks. Tidligere startet de ett år senere. Senere forskning har vist at barna ikke blir mye klokere.

Enkelte politikere er heller ikke fornøyd med førsteåret i dag:

– Det har blitt for mye skole til de små barna. Noen av dem er bare fem år, slik seksårsreformen medførte. Vi ser at det blir for mye fag, stillesitting og måloppnåelse for disse barna, sier kommunalråd Sissel Trønsdal (Ap).

Kommunalråd for KrF, Geirmund Lykke, virker i stor grad å være enig:

– Vi var imot seksårsreformen fra starten av. Det var gode intensjoner om lek og førskolepedagogikk, men den forsvant. Det er blitt mer skole, og mange små mistrives, sier han.

Sissel Trønsdal

– Jeg tror dette blir veldig spennende å følge med på, både for oss som bor i Trondheim og for resten av landet. Vi har en intensjon om at vi skal få en bedre skolestart for ungene, sier kommunalråd Sissel Trønsdal (Ap).

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Splittet utvalg

Likevel åpner trondheimspolitikerne for at skolen trer inn som del av leken i siste halvår i barnehagen.

En slik type fleksibilitet splittet Stoltenbergutvalget da de la frem sin rapport tidligere i år. Et knapt flertall i utvalget gikk imot.

– Jeg tror dette blir veldig spennende å følge med på, både for oss som bor i Trondheim og for resten av landet. Vi har en intensjon om at vi skal få en bedre skolestart for ungene, sier Trønsdal

– Lurt å se på nye muligheter

I en Brundalen barnehage i Trondheim ser konstituert enhetsleder Therese Rystad positivt på å forsøke noe nytt:

– Forskning viser at dagens skolestart ikke er optimal for alle. Og vi har et samfunn i endring. Da er det lurt å se på nye muligheter, sier Rystad til NRK.

Hun er vant til å sende fra seg hele kull med såkalte skolestartere. Disse barna slutter i barnehagen og begynner på skolen det året de fyller seks, uansett hvor modne de er.

– Det gir utfordringer med tanke på å være moden nok til å møte skolen slik den er i dag. Barn er veldig forskjellig både i modning og i interesser, sier barnehagelederen.

Geirmund Lykke

MODNING: – Vi må klare å skape en skole som er moden for å ta imot elevene. Det er ikke elevene som skal være moden nok, sier KrFs Geirmund Lykke.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Bør ha egne lokaler

Professor i pedagogikk, Gunn Imsen ved NTNU, mener modellen trondheimspolitikerne har valgt kan være god.

– Dette er uproblematisk, men det er viktig at man finner en modell som kan gjennomføres med gjeldende lovverk og læreplaner. Dette vil nok koste noe, da man bør ha særskilte lokaler siden et helt kull starter skolen et halvt år tidligere enn normalt, dersom dette skal skje i regi av skolen, sier Imsen.

Hun mener det er viktig å huske at alle har rett og plikt til ti års skolegang. Da må man sørge for at endringer ikke fører til avkorta skolegang.

Imsen tror det blir mer utfordrende å legge større vekt på foreldrenes stemme ved søknad om utsatt eller fremskutt skolestart.

– Det må være lov å søke om utsatt skolestart, men da må man utsette den med et helt år. Det tror jeg ikke er en god idé. Dette var noe man gjorde før i tida – da man ventet på modenhet. I dag er det skolen som skal tilpasse seg elevenes behov.