Ingrid (18) kan bidra til å skape milliardverdier

Fredag morgen starter Ingrid Eline Aas og 60.000 andre elgjakta. En ny rapport hevder nå at denne jakta skaper milliardverdier for samfunnet.

18 år gamle Ingrid Eline Aas gleder seg til en ny elgjakt. I fjor skjøt hun sin første elg, og nå håper hun på flere.

ELGJEGER: 18 år gamle Ingrid Eline Aas gleder seg til en ny elgjakt. I fjor skjøt hun sin første elg, og nå håper hun på flere.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

– Det er opplevelsen som først og fremst er artig. Det er ikke bare det å skyte et dyr, det er så mye mer, sier 18 år gamle Ingrid Eline Aas i Grong i Trøndelag.

Hun skjøt sin første elg for nesten nøyaktig ett år siden, og er i gang med sin tredje elgjakt.

– Jeg har gledet meg veldig lenge, og jeg ser fram til å sitte på post og oppleve spenningen med jakta. Men jakta betyr også mye trim og bedre helse. Det tar på å gå i skogen, opp bakker og daler. Det gir meg så mye, sier hun til NRK.

Elgjeger Ingrid Eline Aas

ELGJEGER: Ingrid Eline Aas er en av rundt 60.000 nordmenn som er klar til å gå på elgjakt fredag morgen.

Foto: Espen Sandmo / NRK

En fersk rapport hevder nå at svært mange andre elgjegere har den samme oppfatning av elgjakta som den unge elgjegeren fra Grong, og at jakta skaper enorme verdier.

Det er selskapet Menon Economics som på oppdrag fra Statskog har beregnet den samfunnsøkonomiske betydningen av elgjakt i Norge.

– Vi har vært i kontakt med 6000 norske jegere. De har meldt inn sine jaktvaner, sitt aktivitetsnivå under jakta, og hva de ville gjort hvis de ikke gikk på jakt, sier Simen Pedersen i Menon Economics.

Rapporten ble lagt fram torsdag og her heter det at elgjakta representerer store verdier knyttet til blant annet reiseliv og utstyr. I tillegg kommer elgkjøttet fra 30.000 elg hvert år.

Men ifølge rapporten kan også andre verdier være enda større.

Simen Pedersen er partner i Menon Economics

SPENNENDE FUNN: Simen Pedersen i Menon Economics mener de har funnet mye spennende om elgjakta og dens betydning for folk.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Anslått til 1,1 milliard kroner

Rekreasjonsverdien med spenning, sosialt fellesskap og naturopplevelser betyr mer for elgjegerne enn verdien av selve elgkjøttet.

Men det som er mest overraskende er at effekten på helsa til elgjegerne betyr mer. Til tross for en svært forsiktig vurdering av helseeffekten, er den større enn rekreasjonsverdien og verdien av elgkjøtt til sammen.

Alt i alt har elgjakt i Norge en samfunnsøkonomisk verdi på 1,1 milliard kroner, ifølge rapporten. Dette baserer seg på forsiktige anslag av helseeffekten knyttet til elgjakta.

Opplevelser og folkehelse

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad setter pris på Statskogs forsøk på å beregne verdien av den norske elgjakta.

– Jakt handler om sunt viltkjøtt, men også mye mer. Ikke minst rekreasjon og folkehelse. Høsting av naturens overskudd har alltid vært viktig, og tallene viser at det er minst like viktig i dag, sier Bollestad.

– Og som gammel intensivsykepleier gleder det meg at helseeffekten med elgjakta er så stor, sier hun.

Statskog SF er underlagt Landbruks- og matdepartementet, og skal blant annet legge til rette for friluftslivsaktiviteter. Statskog er også landets største forvalter av jakt og fiske.

Administrerende direktør i Statskog, Gunnar Lien, er tilfreds med at rapporten viser jaktas betydning i et bredere perspektiv.

– Man kan tro og mene mye. I et bærekraftsperspektiv må vi faktisk vite mer om hvilken betydning våre valg har for jegere, fiskere, turgåere og det norske samfunnet generelt. Vi forvalter viktige verdier på vegne av fellesskapet. Dette arbeidet bidrar til å verdiene i perspektiv, sier Lien.

Gunnar Lien, direktør i Statskog

FORNØYD: Direktør Gunnar Lien i Statskog er glad for at de nå har fått laget et estimat over hvor verdifull elgjakta er for det norske samfunnet.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Gunnar Lien har selv jaktet elg i mange år, og kjenner seg igjen i konklusjonen i rapporten.

– Jeg setter veldig stor pris på jakta som en arena hvor både slekt og venner møtes. Det er en viktig del av høsten for min del. Jeg setter stor pris på råvaren elgkjøtt, men egentlig er det de gode høstdagene i skogen du husker best. Så jeg kan gå god for konklusjonene i rapporten, sier Lien til NRK.

Elgokse

SKOGENS KONGE: Den nye rapporten avdekker at elgjakta genererer milliardverdier i samfunnet. I tillegg rapporterer jegerne om bedre helse og gode opplevelser.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

6000 elgjegere har deltatt

Bakgrunnen for at elgjakt ble valgt undersøkt først, er at den er en av de mest betydningsfulle jaktformene i Norge, målt i jaktdager og høstingsvolum. Det finnes også god nasjonal statistikk på antall jegere og høstet kjøtt. Utredningen har sett på verdien av elgjakt for hele landet, ikke bare for Statskogs tilbud.

I tillegg til befaringer og gjennomgang av statistikk og tilgjengelig litteratur, ligger den viktigste kilden til informasjon i svar fra tusenvis av norske elgjegere.

Om lag 7 prosent av alle Norges 59.000 elgjegere svarte på de mest sentrale spørsmålene i undersøkelsen. Statskog mener resultatene er representative for norske elgjegere.

– Vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) oppfordret våre medlemmer til å bidra i undersøkelsen. Vi ønsker en kunnskapsbasert viltforvaltning. Slike initiativ som det Statskog her har tatt, er av felles nytte, sier Espen Farstad, som er informasjonssjef i NJFF.

Forstår viktigheten av jakta

Simen Pedersen i Menon Economics mener undersøkelsen bidrar til å forstå mer av hvilken betydning elgjakta har for jegerne.

– Betalingsvilligheten er betydelig høyere enn prisen på elgkjøtt. Slik får vi et tallmessig uttrykk for hvor viktig jakta er for jegerne. Naturopplevelser, det sosiale og spenning betyr oppsiktsvekkende mye for den enkelte jegeren.

– Når vi i tillegg gjør en forsiktig beregning av folkehelseeffekten, skaper elgjakta store samfunnsøkonomiske verdier, sier Pedersen.

25.09: NRK har endret ordet «viser» til «hevder» i saken. Dette for å understreke at rapporten er laget på bestilling fra Statskog.