Kraftige reaksjoner på nye krav til blå resept: Nå skal ordningen justeres

Reaksjonene har vært voldsomme fra legestanden etter at en ny ordning trådte i kraft 1. januar i år.

Leger kan nå få saftige gebyrer hvis de gjør feil når de skriver ut blå resept. De risikerer å måtte betale fra 10.000 kroner ved «lavere grad av skyld» og over 200.000 kroner ved «betydelig grad av skyld».

– Det er påpekt at ordningen kan gå utover pasientrettigheter. Det er en selvstendig grunn til å gjøre en justering og en forskriftsendring, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap), til NRK.

Han er kjent med at leger føler den nye ordningen er en eneste stor trussel, og at flere legekontor derfor har gått ut med varsel til pasientene sine.

«Ingen som kan føle seg trygge»

Et legekontor i Molde skriver på nettsidene sine at folk må belage seg på å komme til legetime for å få fornyet resept.

Et legekontor i Telemark skriver at det i tvilstilfeller vil kunne ende med at fastlegen skriver ut medisin på hvit resept.

Et legekontor i Stavanger varsler at de må stramme kraftig inn for ikke å bli bøtelagt.

«Det er ingen som kan føle seg trygge, selv om Helse- og omsorgsdepartementet sier at "vanlige leger" ikke kommer til å bli ilagt slike "overtredelsesgebyr"», skriver de.

– Den nye ordningen skaper et sosialt og økonomisk klasseskille. Effekten av det, vil være fare for liv og helse, sier Eddy Kjær.

Han er generalsekretær i Stoffskifteforbundet, som jobber for rettighetene til drøyt 200.000 nordmenn med stoffskiftesykdom. Forbundet har 9000 medlemmer.

– Vi frykter at leger i stor grad vipper over til hvit resept, slik at pasienten må betale selv eller ikke kan hente ut medisinen av økonomiske grunner, sier Kjær.

Han mener Helse- og omsorgsdepartementet har bråhast med å bremse klasseskillet han er i ferd med å se konturene av.

– «Å se på saken» er ikke nok nå. Vi må avvikle hele ordningen, sier Kjær.

Han får støtte fra Rødt – som i 2019 stemte for den nye lovendringen rundt blå resept.

Angrer

Bakgrunnen for den nye lovendringen er en rapport som kom fra Riksrevisjonen i 2015.

Det året skal ordningen med blå resepter ha kostet staten 10,1 milliarder kroner.

I rapporten fikk Helse- og omsorgsdepartementet kritikk for ikke å ha sørget for flere sanksjonsmuligheter mot leger som misbruker blåreseptordningen.

Statssekretær Bjørkholt understreker at det var den forrige regjeringen som designet og foreslo gebyrordningen.

Men et enstemmig storting stemte for vedtaket. Dette var altså i 2019.

Rødt hadde én representant den gangen, som ikke satt i helse- og omsorgskomiteen.

– Det at en samlet komité stilte seg bak forslaget, og at nesten alle høringssvar var positive, gjorde at vi gikk for, sier stortingsrepresentant for Rødt, Seher Aydar, til NRK.

I dag angrer de.

Rødt vil at helseministeren og regjeringen skal fjerne hele ordningen.

– Nå i ettertid ser vi at forslaget har konsekvenser vi ikke kan akseptere, sier Aydar.

Vil gjøre to konkrete justeringer

Helse- og omsorgsdepartementet er i dialog med legeforeningen, ifølge statssekretær Bjørkholt. Legeforeningen har vært svært negative til ordningen i lang tid.

– Kommer dere til å skrote ordningen?

– Vi har ikke anledning til å skrote den, for dette er et enstemmig stortingsvedtak. Hvis selve loven skal skrotes, er det noe stortinget må gjøre, sier han.

Det regjeringen har makt til, er å gjøre endringer i forskriften.

Bjørkholt sier de vil få presisert i forskriften at gebyr er siste sanksjonsmulighet før inndragelse av retten til å forskrive blå resepter.

Dette er ikke klart nok nå, innrømmer han.

I tillegg sier han det er naturlig å vurdere gebyrsatsene på nytt.

– Beløpene er veldig høye. De skremmer mange leger, naturlig nok. Begge disse tingene skal vi se på, sier Bjørkholt.

– Og vi kommer til å gjøre noe med dette, skyter han inn.

En kan spørre seg om hvorfor de sterke reaksjonene fra flere miljøer er kommet først nå – snart tre år etter stortingsvedtaket.

For Stoffskifteforbundet sin del, er svaret enkelt:

– Dette gikk dessverre under radaren. Det kan se ut som det har gått under radaren for flere, sier Kjær.