Barn født sent på året hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke ADHD-medisin

Det kan virke som det er en sammenheng mellom når på året norske barn er født, og hvor ofte de blir diagnostisert med den psykiske forstyrrelsen ADHD.

I alle fall om vi skal tro resultatene fra en ny norsk studie.

– Vi fant store forskjeller i forskrivningen av ADHD-medisin. Barn som var født i november og desember hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke medisin for ADHD, sammenlignet med de som hadde bursdag i januar og februar.

Det sier stipendiat og barnelege Christine Strand Bachmann. Hun har ledet den nye studien som omfatter alle norske barn født mellom 1989 og 1998. Til sammen 488.000 personer.

Bachmann tror det foregår en overmedisinering av de yngste barna i klassen. Og spesielt én gruppe er utsatt.

Ulempe på ulempe

Gruppen av forskere har tatt for seg samtlige resepter deltagerne fikk skrevet ut fra de var 10–23 år. Hun har blant annet sammenlignet barn født tidlig på året med barn født i desember.

Og det er spesielt én gruppe Bachmann har tatt en ekstra titt på – de premature. Det vil si barn som er født før uke 37 av svangerskapet.

Og disse skiller seg ut.

Bruken av ADHD-medisin er høyere blant de premature barna enn medelevene som ble født til termin.

Også for de premature er tendensen den samme – medisinering forekommer oftest blant de yngste i klassen.

– På denne måten har de yngste premature barna en dobbel byrde. Ulempen av å være født sent på året kommer i tillegg til ulempene det fører med seg å være prematur.

Feil grunnlag?

Bachmann fant enda en negativ effekt for de premature barna.

Mens ADHD-medisiner blant terminbarna avtok med alderen, skjedde ikke det samme for de premature. Her fortsatte medisineringen på samme nivå inn i tidlig voksenalder.

– Det kan se ut som at de som er født for tidlig er ekstra sårbare for vedvarende negative effekter av å være yngst i skolemiljøet.

Men er det da slik, at barn som egentlig ikke burde hatt denne diagnosen får den på feil grunnlag?

Kanskje, sier forskeren.

– Jeg tror den økte ADHD-medisineringen til de yngste på årskullet har å gjøre med måten vi organiserer utdanningssystemet vårt på. Enkelt sagt kan det se ut som vi gir medisiner til de mest umodne barna fordi vi sammenlikner dem med de eldste klassekameratene. Som jo er et helt år eldre, sier Bachmann.

Hun mener det må forventes at et barn født i november er mer umodent enn et februarbarn.

– Noe å være bevisst på

Olav Bjerkehagen Smeland er overlege i psykiatri ved Oslo universitetssykehus. Han har selv forsket på ADHD.

Han sier at man fra tidligere vet at de yngste barna i en skoleklasse har høyere risiko for å bli diagnostisert med ADHD.

– Bachmann og kollegaer viser her at denne sammenhengen også gjelder for barn født prematurt. Dette er viktige observasjoner som kan tyde på at mer umodenhet hos de yngste barna kan bli mistolket som tegn på ADHD.

Dette er noe både lærere, foreldre og behandlere må være bevisst på, sier han til NRK.

Diagnosen er basert på skjønn

Smeland sier det finnes gode verktøy for å kartlegge ADHD, men at vurderingene er basert på skjønn. Og at det da vil være en viss grad av usikkerhet knyttet til det.

– Det er mange grunner til at et barn kan være ukonsentrert eller urolig på skolen. Det betyr ikke at barnet har en psykisk lidelse.

Overlegen forklarer videre at det heller ikke er tilstrekkelig å sette en ADHD-diagnose basert på skolevansker alene. Barnet må også ha betydelige vansker på andre områder i livet.

– Ved utredning må behandleren derfor gjøre en god kartlegging av barnets livssituasjon, og ta hensyn til andre faktorer som spiller inn, som for eksempel samspillet i familien.

Rektor bekrefter store forskjeller

Rigmor Furu er rektor ved Vikåsen skole i Trondheim. Hun sier resultatene overrasker, men samtidig ikke.

Man ser store forskjeller i modenhet når det gjelder seksåringene, forklarer hun.

– Du har dem som har en modenhet på nivå med en treåring, mens andre kan både lese og skrive når de starter hos oss. Det er et stort sprik i overgangen fra barnehage til skole.

Derfor mener hun det er viktig at skolene tilrettelegger.

– Det er veldig viktig med tilpasset opplæring. Det med modenhet og ADHD handler jo om oppmerksomhet, impulsivitet og konsentrasjon. Der er barn ulike, så det er kjempeviktig at vi legger til rette for dette fra første dag, sier rektoren til NRK.

Se til Danmark?

Forsker Christine Strand Bachmann peker på at studier fra Danmark, som praktiserer en mer fleksibel holdning til utsatt skolestart, ikke viser økt bruk av ADHD-medisin blant de yngste i klassen.

40 prosent av danske barn som er født mellom oktober og desember får utsatt skolestarten sin til året etter.

Her er både foreldre og barnehage med når man skal vurdere om barnet er modent nok for skolen.

– Jeg mener vi i Norge med fordel kunne gjøre noe av det samme for de yngste barna. Spesielt når det gjelder de premature som er født sent på året. Noen av dem ville jo faktisk også ha gått i en lavere klasse dersom de hadde vært født til termin, sier forskeren.

Hun får støtte av overlege Olav Bjerkehagen Smeland.

– Det er et viktig og betimelig spørsmål om skolesystemet vårt er like godt tilpasset alle barn. For noen barn født sent på året, og kanskje særlig de som ikke er så modne ennå, hadde det muligens vært en fordel å utsette skolestarten med ett år, sier Smeland.

23.11.2022: I en tidligere utgave av saken skrev NRK at ADHD var en psykisk lidelse.Vi har endret til at ADHD er en psykisk forstyrrelse.