Hopp til innhold

Finner store likheter mellom mange psykiske lidelser

Psykiatere stiller spørsmål om det er riktig å definere bipolar lidelse som én ting og schizofreni som noe annet.

Illustrasjonsfoto av unge personer som "sliter psykisk»

RAMMER MANGE: Om lag halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. De vanligste er angst og depresjon.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Det finnes mange ulike psykiske lidelser. Likevel er det vanskelig å sette riktig diagnose, da man ofte må basere dem på symptomer. Man får for eksempel ikke svar via en blodprøve.

Det gjør heller ikke saken enklere at to personer kan oppleve én og samme sykdom vidt forskjellig.

– Forståelsen og behandlingen av psykiske lidelser er fortsatt begrenset. Det sier stipendiat og psykiater Guy Hindley til NRK.

Og dette er et problem når man blant annet skal finne riktig hjelp.

Sammen med kolleger ved Universitetet i Oslo, har Hindley tatt et dypdykk i genene våre for å se om svaret kan ligge der.

Det var Apollon som omtalte saken først.

Les også: Har kartlagt kvinners totale arvemateriale for aller første gang

CRISPR og endring av DNA
CRISPR og endring av DNA

Genene våre bestemmer

Alle er vi født med de samme genene, men små forskjeller gjør at jeg er meg og du er deg.

En genvariant kan sørge for at jeg blir høy og du blir lav. De kan også gjøre oss mer utsatt for psykiske lidelser.

Nå, i en ny studie har norske forskere funnet at det er summen av genvarianter som sier noe om hvilken psykisk lidelse vi kan få.

De har først og fremst sett på sammenhengen mellom ADHD, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni.

Og ett av spørsmålene forskerne nå stiller seg, er om det i hele tatt er riktig å definere bipolar lidelse som én ting og schizofreni som noe annet.

Disse lidelsene har nemlig mange av de samme genvariantene. Det vil si at det ikke er spesifikke varianter for ADHD eller depresjon.

Olav Bjerkehagen Smeland (t.v.) og Guy Frederick Lanyon Hindley.

Olav Bjerkehagen Smeland (til venstre) er overlege i psykiatri ved Oslo universitetssykehus. Guy Hindley er stipendiat og lege. De er begge ansatt ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo.

Foto: Yngve Vogt/Apollon-UiO

En god del matematikk

Å studere gener er ingen enkel affære. Her har forskerne samarbeidet med både matematikere, statistikere og informatikere.

En gruppe på nesten 30 forskere har brukt avansert matematikk til å analysere millioner av genetiske varianter. Dette er utført via en tungregnemaskin – en maskin som er mange tusen ganger raskere enn PC-en på kontoret.

Forskerne har blant annet sett på alle genvariantene som har noe med bipolar lidelse å gjøre. Deretter har de koblet disse opp mot alle variantene som har noe med schizofreni å gjøre.

Og resultatet?

Drøyt 10.000 genetiske varianter er knyttet til psykiske lidelser.

DNA

Dette bildet illustrerer DNA-et vårt. Her ligger genene våre etter hverandre på rekke. Disse trådene er pakket tett sammen i kromosomer.

Foto: ILLUSTRASJON: COLOURBOX

Skal man skille mellom lidelsene?

Olav Bjerkehagen Smeland er forsker og overlege i psykiatri. Han er også medforfatter av den nye studien.

Han mener de nye funnene er viktige for å forstå diagnosesystemet i psykiatrien.

– De psykiatriske diagnosene er ikke genetisk atskilt. Da må vi stille oss spørsmålet hvorfor vi skal ha et skille mellom lidelsene. Med den genetiske forskningen kan vi kanskje dele opp diagnosene på en annen måte.

Et av funnene viste blant annet at bipolar lidelse og schizofreni har 8500 genvarianter til felles.

Nå håper forskerne at de nye resultatene vil hjelpe mange mennesker på sikt.

Les også: Har funnet en genvariant som beskytter mot covid-19

DNA-molekyl
DNA-molekyl

Mye fram og tilbake

Det er ikke uvanlig at folk som lider av psykiske sykdommer, får diagnosen sin endret i løpet av oppfølgingen, forklarer Guy Hindley.

For eksempel kan dette skje om man skifter behandler.

Dette kan igjen føre til at det tar lang tid å få den riktige hjelpen.

Det skal også være ganske vanlig at den første runden med medisiner ikke fungerer særlig godt.

– Mange pasienter må gjennom flere forskjellige før de lander på noe som fungerer for dem, sier Hindley.

Men selv om de norske forskerne nå kan gi en sannsynlighetsverdi for en lidelse, er ikke dette nok.

De trenger mer genetisk kunnskap for at dette kan ha en klinisk nytteverdi.

Tanken er at når man vet hvilke gener som blir påvirket av genvariantene, kan det lages nye medisiner.

– Da snakker vi om fremtidig, persontilpasset behandling mot psykiske lidelser. Men vi er fortsatt bare i startfasen. I løpet av de neste ti årene vil vi kunne avdekke mye mer, sier Olav Bjerkehagen Smeland.

Les også: Noen av oss er delvis neandertalere, og det kan påvirke hvordan vi takler ulike medisiner

Neandertalere
Neandertalere