Hopp til innhold

Mamma uten ADHD-medisin: – Klart det har gått ut over barnet

«Eline» måtte slutte med ADHD-medisinene da hun ble gravid og ammet. I nesten tre år levde hun i det hun beskriver som kaos.

ADHD medisiner, barnebok og smokk

For «Eline» ble årene uten ADHD-medisinene ett mareritt.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Da «Eline» ble gravid, var meldingen fra fastlegen klar: Du må slutte med ADHD-medisinene dine mens du er gravid og ammer.

«Eline» kuttet medisinene umiddelbart, og lot de ligge helt til hun var ferdig med å amme. Da var barnet nesten to år.

– Det er overveldende å være gravid. Det med ADHD og å ikke bruke medisiner, føltes der og da som den minste utfordringen. Men det ble den største.

Av hensyn til barnet ønsker ikke «Eline» å stå frem med fullt navn, men NRK har møtt henne.

– Det er klart det gikk utover barnet, sier hun.

Les også ADHD-medisinen reddet meg

Trodde det var hormoner

For «Eline» ble disse årene uten medisiner et mareritt. Symptomene kom tilbake med full kraft og toppet kaoset som gravid og nybakt mor.

I perioden uten medisiner skal ingen ha tatt ADHD-diagnosen opp med henne. Ingen råd eller veiledning. Verken fra fastlegen, jordmor eller helsestasjonen, forteller hun.

«Eline» tok det heller ikke opp selv, og trodde hun slet med hormoner.

– Jeg har aldri hørt noe om hvordan det er å være gravid og ha ADHD. Jeg har bare hørt at dersom du blir gravid og skal amme, så må du slutte med medisinene.

Stor påkjenning

Hun beskriver hverdagene med barnet som overveldende, kaotiske og utmattende. Alt som krevde konsentrasjon, ble vanskelig. Ofte måtte samboeren ta over. Når han kunne.

Kunne «Eline» unngå å handle, gjorde hun det. Kunne hun sende barnet med venner og familie, så gjorde hun helst det også.

Besøkende måtte minne henne på å spise og dusje. Selv enkle avgjørelser ble vanskelig å ta. Hun følte seg «ekstremt ubesluttsom».

Taster på skjerm. Mange avtaler.

«Husk å si at de kan ringe mamma». «Husk å ta medisiner». Alt «Eline» skal huske må legges inn i mobilen som varsling.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

For eksempel hva barnet bør ha på seg, hvilke bleier man skal kjøpe, hvilken mat jeg bør sende med i barnehagen. Alle sånne ting kunne jeg bruke enormt mye tid på.

Hun kunne bruke en time på å finne frem tøy til barnet.

Manglet konsentrasjon

«Eline» opplevde også å ikke få med seg viktig informasjon, fordi hun manglet konsentrasjon.

Det var kjempeutfordrende å få med seg beskjeder, og å svare på dem. Uten å huske verken beskjeden, eller å ha svart etterpå.

Hun husker det som spesielt vanskelig på helsestasjonen, hvor hun også måtte ha fokus på barnet.

Hun utviklet en angst for å ikke være god nok mor.

Jeg var alltid veldig bekymra for hvordan de vurderte meg som omsorgsperson og samspillet med barnet. Om jeg gjorde det bra nok, eller fikk med meg alt.

Les også Etter 29 år fall brikkene på plass: – Eg gret av glede

Line Sætnan

Bedre informasjon

Generalsekretær i ADHD Norge, Gry Lunde, mener gravide med ADHD kunne hatt det bedre med god kursing i diagnosen, såkalt psykoedukasjon, der en lærer å leve med diagnosen.

– De som har best effekt av medisiner, er de som også får psykoedukasjon. Men det tilbudet gis slettes ikke overalt, sier Lunde.

Generalsekretær Gry Lunde i ADHD Norge

Generalsekretær Gry Lunde i ADHD Norge er kritisk til at ikke alle med ADHD-diagnose får god nok informasjon.

Foto: ADHD Norge

I dag er psykoedukasjonskurs kun en anbefaling i Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer om behandling og oppfølging av person med ADHD.

Lunde mener informasjon om medisinering under svangerskap bør være en naturlig del av disse kursene.

Men tilbud om kurs, og innhold i kursene der disse tilbys, varierer fra sted til sted.

– Det er veldig mange som rett og slett bryter med de nasjonale anbefalingene, sier Gry Lunde.

Avveining mellom barn og mor

Overlege Mats Fredriksen, ved nevropsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset i Vestfold, bekrefter at det er vanlig å be gravide slutte med ADHD-medisinene. Legene er bekymret for skader på nervesystemet og misdannelser hos fosteret.

Overlege Mats Fredriksen, SiV

Overlege Mats Fredriksen ved nevropsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset i Vestfold mener det oftere må tas hensyn til mor når medisinene tas vekk.

Foto: Randi Nørstebø / NRK

For mange går det greit å slutte med medisinene, men ikke alle.

Fredriksen sier ADHD kan føles sterkere enn normalt når man bråslutter med medisiner.

– Man blir mer ukonsentrert, rastløs og impulsstyrt.

Dersom symptomene er sterke, ville Fredriksen latt mor beholde medisinene mens hun ammet.

– I starten var vi veldig restriktive. Nå er det en avveiing mellom hensynet til barnet og hensyn til mor. For de med veldig alvorlige ADHD-symptomer, er det kanskje aktuelt å amme selv om en bruker medisin. Og sånn vil det også være for gravide, sier Fredriksen.

Mange med ADHD streber med å holde oversikt og ha orden i hverdagen. Overlegen har dermed et råd til kvinner som ønsker å få barn:

– En bør planlegge det slik at det ikke skjer for mye andre ting i perioden man er gravid. Man skal ha tid til å være gravid, sier Fredriksen.

Fastlegene vil gjerne hjelpe

Nestleder i Norsk forening for allmennmedisin, Torgeir Hoff Skavøy, sier fastlegene er i en god posisjon for å kunne velge ut pasienter med ADHD som kan ha behov for tettere oppfølging.

Torgeir Hoff Skavøy

Nestleder i Norsk forening for allmennmedisin, Torgeir Hoff Skavøy.

Foto: Privat

– Disse vil vi hjelpe videre i systemet hvis det er behov for det. I tilfeller hvor det ikke avdekkes et slikt behov, vil informasjonen dessverre bare overføres på det papirbaserte helsekortet. Det vil da langt på vei være den gravide selv sitt ansvar å bringe dette med seg til kontroller, sier Skavøy.

Han mener tiden er overmoden for at myndighetene leverer en digital overføringsmulighet av helseopplysninger om den gravide.

Går bedre

Tiden uten ADHD-medisinene ble vanskelige for «Eline». Men nå går det bedre.

– Jeg klarer å være mye mer til stede nå som jeg bruker medisiner igjen, forteller hun.

Hun forteller sin historie i håp om å kunne hjelpe andre i samme situasjon med å få hjelp eller be om hjelp, slik at de og barna får en bedre tid enn hun selv opplevde.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark