Hopp til innhold

Mor og datter fikk diagnosen samtidig: – Som å se meg selv

Agnetha (46) og Maria (13) fikk ADHD-diagnose samme år. De er to av stadig flere kvinner som har blitt utredet de siste årene.

Agnetha Lindebæk-Nielsen og datteren forstår hverandre godt.

Agnetha Lindebæk-Nielsen og datteren Maria forstår hverandre godt.

Foto: Lilli Storrønningen / NRK

– Første gang jeg møtte veggen hadde vi to små barn. Jeg gikk og la meg, og stod opp igjen en måned senere.

Agnetha Lindebæk-Nielsen står på kjøkkenet sitt i Kristiansand.

Hun baker rundstykker. Det er én av flere ting hun finner på.

Hun trenger nemlig mentale pauser fra hverdagen.

Les også Nesten 80 prosent økning i antall ADHD-diagnoser blant kvinner

Sara Lilja, Mathilde og mamma Linda.

Etter hun fikk ADHD-diagnosen, endret livet seg.

– Jeg tok aldri hensyn til meg selv. Jeg kjørte på til batteriet var tomt. Da tok det lang tid å lade opp.

I dag vet hun hva hun strever med, og har funnet noen gode strategier.

– Det er allikevel en del utfordringer i hverdagen, sier hun.

Agnetha Lindebæk-Nielsen parter med datteren sin.

Agnetha Lindebæk-Nielsen prater med datteren sin. To av hennes tre døtre har fått en ADHD-diagnose.

Foto: Lilli Storrønningen / NRK

Krevende prosess

Fra 2020 til 2022 var det en dobling med ADHD-diagnoser blant jenter i alderen 16 til 24 år.

Det viser tall fra FHIs folkehelserapport fra 2023.

Agnethas datter, Marie, ble utredet for ADHD da hun var åtte år. Etter noen møter med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, fikk også Agnetha anbefaling om utredning.

Denne beskjeden ble hun ikke overrasket over.

– Vi er ganske like. Foreldrene mine fortalte meg at det er som å se meg vokse opp igjen, sier hun.

Agnetha Lindebæk-Nielsen forteller at hun og datteren er veldig like hverandre.

Agnetha Lindebæk-Nielsen forteller at hun og datteren er veldig like hverandre.

Foto: Lilli Storrønningen / NRK

Marie Lindebæk-Nielsen synes det er fint at hun ikke er den eneste med ADHD i familien.

– Jeg får mer forståelse. Siden mamma også har det, skjønner hun min ADHD på en annen måte.

Mamma Agnetha er enig:

– Det er både spennende og godt. Samtidig er det utfordrende. Vi kan trigge hverandres ADHD, så det jobber vi mye med.

Agnetha Lindebæk-Nielsen fikk ADHD-diagnosen samme år som datteren.

Agnetha Lindebæk-Nielsen fikk ADHD-diagnosen samme år som datteren.

Foto: Lilli Storrønningen / NRK

Utfordrende prosess

Agnetha beskriver utredningsprosessen som tung. Det inkluderte mange skjemaer, uttalelse fra foreldrene, og en krevende konsentrasjonsbit.

Etter å ha blitt henvist fra fastlegen til Distriktspsykiatrisk senter (DPS), ble hun avvist.

Agnetha Lindebæk-Nielsen peker på en plakat om ADHD.

På kjøkkenet er det hengt opp plakater, som skal inspirere og vise frem hverdagen med ADHD.

Foto: Lilli Storrønningen / NRK

Agnetha ga seg ikke, og sendte inn en klage.

Ett år senere fikk hun diagnosen.

– Jeg synes likevel at det var en fin prosess og jeg følte meg ivaretatt, sier hun.

Les også Fem grep for å få det psykt mye bedre

Som mange andre har Paulius Kanarskas hatt vansekligere perioder. 
- Det verste som kan skje er å sitte fast i de samme rutinene. Jeg pleier å utfordre meg selv til å gå utenfor komfortsonen min, prate med folk og gjøre noe nytt, sier han.

Må avslå mange

Kjersti Waal er psykologspesialist i spesialhelsetjeneste. Hun er en av dem som skal avgjøre om noen skal henvises med tanke på utredning.

Hun forteller at de må avslå en del søknader.

– Vi skal se etter alvorlige symptomer og betydelig funksjonsproblemer, som skal vise seg på flere livsområder. I mange av søknadene blir det beskrevet mange symptomer, men lite av dette, forteller hun.

Les også Gentest gjorde underverk – gir håp i kampen mot kreft

Gunn Kaya Glad

Waal mener at mange kan kjenne seg igjen i symptomene.

– Spesielt hvis de leser gjennom en sjekkliste. Det er likevel viktig å løfte frem at det i tillegg skal være betydelig funksjonsproblemer i hverdagen for å få rett til utredning i spesialhelsetjenesten.

Agnetha Lindebæk-Nielsen har festet et klistremerke på kaffekanen.

På kaffekannen har Agnetha festet et klistremerke som gir et lite innblikk i en hverdag med ADHD.

Foto: Lilli Storrønningen / NRK

Tør å være seg selv

Det er ikke noe tvil i stemmen til Agnetha Lindebæk-Nielsen når hun forteller at utredningsprosessen var verdt det.

Det har hjulpet veldig i forhold til hvordan jeg ser på meg selv, og skammen jeg har gått med i mange år.

Agnetha Lindebæk-Nielsen

Tidligere har hun alltid kommet sliten hjem etter sosiale settinger og analysert alle situasjonene. Det bruker hun mindre energi på nå.

– Jeg jobber med å bli glad i sidene jeg pleide å skamme meg over, og tør å være meg selv.

Om morgningen drikker Agnetha Lindebæk-Nielsen kaffe, fra en mugge med et spesielt klistremerke.

Agnetha Lindebæk-Nielsen har hatt mange utfordringer gjennom årene. Med hjelp og støtte fra familien har hun funnet gode strategier.

Foto: Lilli Storrønningen / NRK

Ektemann Brian Lindebæk-Nielsen har også merket endringer.

– Det kan virke som at diagnosen har gitt henne en forklaring på områder hun synes er krevende. Det å erfare at andre med ADHD har like utfordringer virker som å ha gitt Agnetha en ro, sier han.

Agnetha Lindebæk-Nielsen, med hund Matheo.

Agnetha Lindebæk-Nielsen har ikke bare en god familie. Matheo er med og hjelper til på de tyngre dagene.

Foto: Lilli Storrønningen / NRK

Økt kunnskap

Generalsekretær i ADHD Norge, Gry Lunde, mener at en grunn til diagnoseøkningen kan være at kvinner har blitt oversett i mange år.

– Mye er knyttet til at det blir mer kunnskap og forståelse rundt ADHD hos kvinner i dag. Vi merker at jo mer vi kan tilby kunnskap, desto flere blir utredet, sier hun.

Les også FHI: Flere unge jenter og kvinner får ADHD-diagnoser

Felicia

Lunde forteller at kvinners symptomer viser seg annerledes enn menn sine.

– Mange av damene har fysiske og psykiske plager som angst, depresjon og utmattelsesplager. Det er viktig at kvinner og kvinners symptomer blir tatt på alvor.

Gode strategier

Etter Agnetha Lindebæk-Nielsen fikk diagnosen, startet behandlingsprosessen.

Utprøving av medisin var en del av dette.

Når hun skal forklare effekten av medisinen, ser hun for seg de store gammeldagse kommodene på apoteket med små skuffer.

Uten medisin er alle skuffene dratt ut og innholdet ligger på gulvet. Hver gang noen ber meg om å gjøre noe må jeg rote rundt, før jeg finner det jeg er ute etter.

Agnetha Lindebæk-Nielsen

Hun forteller at med medisiner er alt sortert og merkelappene har fet skrift, så innholdet kommer tydelig frem. Alt går mye fortere og lettere.

Agnetha Lindebæk-Nielsen

Agnetha Lindebæk-Nielsen står på kjøkkenet og baker rundstykker.

Foto: Lilli Storrønningen / NRK

Fem år etter at Agnetha ble diagnostisert har hun funnet flere gode løsninger i hverdagen.

Det er lettere å si fra når hun er sliten slik at hun kan få tid til å hente seg inn.

Og trenger hun å avlyse planer så gjør hun det.

– Hver dag er en jobb, og det svinger veldig, men jeg har funnet gode strategier, sier hun.

Les også ADHD-medisin tilbake: – Blir mye lettere

Kvinne med mørk genser sitter i en sofa og ser skrådd ned. Lampe og bilder i bakgrunnen.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Nye løveunger i Dyreparken 00:43
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 03 1,08 kr
Dyrest kl. 16 1,11 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,4 kr 25 min.
  • Dusje 4,4 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,5 kr En vask
  • Varmeovn 1,1 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Apr 2023 – apr 2024
    + 6,8 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %