For professor Magne Sydnes i Stavanger slo ideen ned som et glimt for fem år siden. Han så bokstavelig talt lyset da han satt i samtale med sin far i naustet. Far Leiv Sydnes er også professor i kjemi.
Det har lenge vært kjent at lys påvirker kjemiske forbindelser og prosesser.
– Vi begynte å spørre oss om strålene fra sola også kunne brukes til å ta knekken på skadelige kjemikalier som slippes ut i naturen, sier Magne Sydnes til NRK.
Etter hvert kom tankene til kjemikerne over på antibiotika, og ikke uten grunn. De er livsviktige medisiner for å stoppe farlige bakterieinfeksjoner. Men bakterienes motstandsdyktighet mot antibiotika er en voksende trussel for helsa vår.
Mangler nye medisiner
Verdens helseorganisasjon har slått på alarmklokkene. Minst 700.000 mennesker dør årlig som følge av resistente mikrober. Dette tallet kan stige til 10 millioner innen 2050.
Til sammenlikning har corona-pandemien ført til nesten 5 millioner døde i verden.
Nesten 200 mil nord for Stavanger jobber en mann som vet mye om mikrobenes motstandskraft mot medisiner. Professor og overlege Gunnar Skov Simonsen i Tromsø er leder for NORM, Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens.
– Det er veldig nødvendig at det forskes på utviklinga av nye antibiotika, sier Simonsen til NRK.
Han sier det i dag er altfor få som satser på å utvikle nye typer av de livsviktige medisinene.
Simonsen synes det er spennende at forskerne i Stavanger har naturen og miljøet som utgangspunkt for sine løsninger mot antibiotikaresistens.
Det finnes i dag ingen effektiv metode for å ødelegge eller samle opp rester av antibiotika, når de først har havna ute i naturen. Derfor får bakterier både tid og muligheter til å utvikle motstandsdyktighet mot medisinene.
Det har forskerne Magne Sydnes, Leiv Sydnes og Vebjørn Eikemo som mål å gjøre noe med.
UV-stråler med ødeleggende kraft
De tre forskerne har nylig publisert en forskningsartikkel i tidsskriftet til The Royal Society of Chemistry, RSC Advances.
I artikkelen dokumenteres de første forsøkene på å utvikle lysfølsom antibiotika.
– Metoden vår kan på mange vis sammenliknes med hvordan farger falmes og tekstiler etter hvert går i oppløsning når de utsettes for solskinn, forteller Sydnes.
De benytter altså de samme UV-strålene som gjør oss solbrente og skader huden vår.
Slik ser forskerne for seg at framtida kan bli:
I laboratoriet i Stavanger har de utvikla kjemiske forbindelser som er svært følsomme for lys, og som samtidig har en antibiotisk virkning.
De har brukt lamper som har samme lysspekter som sola. Resultatene er lovende.
– Den antibiotiske virkninga i forbindelsene blir brutt ned i løpet av 24 timer, sier Sydnes.
Langsiktig forskning
Målet er at disse stoffene skal kunne utvikles videre til å bli virkelig effektive antibiotika i framtida. Sydnes og kollegene er nå i gang med å få tatt patent på de kjemiske forbindelsene.
Det er likevel lenge til slike medisiner kan være på apoteket.
– Jeg tror vi her snakker om 15 til 20 år fram i tid, sier han.
I Norge har bruken av antibiotika gått ned – både i helsevesenet, landbruket og oppdrettsnæringa. Men slik er det dessverre ikke i mange andre land. Totalt øker bruken i verden.
Gunnar Skov Simonsen er klar på at han ikke tror at teknologiske løsninger alene kan løse problemet med resistente bakterier.
– Det grunnleggende problemet er at vi bruker altfor mye antibiotika unødvendig. I tillegg er smittevernet mot bakterier ofte for dårlig. Her må det skje endringer, sier Simonsen.
Magne Sydnes undersøker flere muligheter for metoden de har utvikla. Han har tro på at lyssensitivitet også kan brukes for andre skadelige kjemikalier i naturen.
Sydnes er derfor allerede i gang med å utvikle et nytt middel mot lakselus. Lys gjør at middelet brytes ned raskere enn kjemikaliene som brukes nå.
Slik minskes risikoen for at lusemiddelet blir ei miljøgift for annet liv i havet.