Universitetslektor Knut Størdal lister seg opp en av de gamle tretrappene inne i kirka.
Han viser fram sitt favorittinstrument – orgelet, samtidig som han deler en enorm bekymring.
– Vi snakker om en rekrutteringskrise som gjelder kirkemusikken som helhet. Men hos oss har det gjort det utslaget at vi ikke har tatt opp nye studenter de siste to årene.
– Så det er en ganske stor krise egentlig.
Nedtur uten levende musikk
At det ikke finnes nok søkere til kirkemusikk, truer studiets framtid. Samtidig er Størdal tydelig på at dette kan påvirke oss alle sammen.
– Folk vil merke det for eksempel når de skal ha bryllup eller begravelse. For mange er den flotte musikken en av grunnene til at det blir ekstra fint om man velger å gifte seg i kirke.
– Jeg tror nok at det vil være nedtur om du ikke kan ha levende musikk. Skal du bruke Spotify eller noe sånt til inngangen på bryllupet sitt, vil det være litt stusslig.
Men det finnes noen få studenter her. En av dem er 22 år gamle Johannes Høyland.
– Vi på kirkemusikk har en egen nøkkel – en gammel nøkkel for å komme seg opp til barokkorgelet, som er et gammelt orgel, sier han, mens han sniker seg opp i en av gangene i kirka.
– Det er gøy hvor mange hemmelige ganger det er i Nidarosdomen.
Ingen vanlig fadderuke
Egen nøkkel til nasjonalhelligdommen er altså et av godene ved studiet.
Og her inne, i det som trolig konkurrerer om å være Norges fineste klasserom, har de øving hver mandag gjennom hele året.
– Når vi kommer hit for å øve er det en veldig ro, selv når det er mye folk her. Og så er det så mye vakkert å se på.
Selv har han akkurat startet i tredje klasse av den fireårige bachelorutdanninga.
– Det å få orgelkonsertene ut til folket, og gjøre folk engasjert, tror jeg at er viktig, sier Høyland.
Til sammen er de åtte studenter fordelt på to klasser og en masterutdanning. De har akkurat kommet tilbake fra sommerferie, og er alle sammen klare for å starte på et nytt skoleår.
Men uten fadderbarn, ble det ingen tradisjonell fadderuke på denne gjengen.
Må jobbe på andre måter
– Vi jobber med å motivere flere til å velge kirkelig utdanning generelt – og kirkemusikk spesielt.
Det sier Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk.
I høst skal kirkerådet gi penger til at flere steder kan etablere samarbeid mellom kulturskoler og menigheter.
Men de gjør også andre tiltak.
– Det jobber mange musikere i Den norske kirke som ikke har full, formell utdanning. Og som også gjør en fantastisk jobb.
– Rekruttering av studenter er ikke eneste løsning, vi kan kvalifisere de som allerede jobber i kirka og som har en annen bakgrunn.
Kirkerådet er opptatt av å få unge til å velge denne yrkesvegen, forteller han.
Men de er også bekymret for at det er for få studieplasser, og har dialog med utdanningsinstitusjonene om det.
– Rekruttering er en stor utfordring, særlig for den klassiske kirkemusikken – og folks forventninger når det kommer til for eksempel bryllup og begravelse. Vi er helt avhengig av å ha høyt kvalifiserte musikere som håndterer orgelet godt. Det tror jeg mange forventer av kirka.
– Garantert jobb
– Hva skal til for å få flere medstudenter på akkurat denne linja?
– Å fortelle at vi har nøkkel til Nidarosdomen, ler studentene.
Men kanskje har læreren en bedre gulrot. Etter utdanning er disse studentene garantert sikra jobb, ifølge Størdal.
– Det er mangel på søkere til kirkemusikkstillinger også. Behovet der ute er kjempestort. Så det er litt paradoksalt at vi er i den situasjonen at vi mangler søkere til studiet.
– Vi må prøve å få unge folk til å komme på ideen om at det kan være fint å jobbe i kirka og jobbe med kirkemusikk. Det mener vi jo bestemt at det er, smiler han.
Kirkemusikerne er ansatt i 350 fellesråd over hele landet.
Inntrykket til Kielland er at det ikke er så mange stillinger som står vakante, men at det handler om at det er ansatt folk med mindre formell utdanning.
– Hvorfor skal unge velge å studere kirkemusikk?
– Kirka er en fantastisk kulturarena hvor det skjer utrolig mye, med masse frivillig engasjement og fantastiske instrument. Og med mulighet for å bety veldig mye i folks liv med musikken.