Et ufødt barn har to ulike sett med gener. Ett fra mor og ett fra far. For en gravid kvinnekropp er de ukjente genene en utfordring for immunsystemet.
Det er lett å forbinde immunforsvar med bakterier og virus. Men dette er et system som egentlig reagerer på alt fremmed i kroppen vår.
– Hvordan et barn får lov til å utvikle seg i fred i mors mage, med mange fremmede gener, har vært en gåte. Det sier forskerlinjestudent ved NTNU, Anders Hagen Jarmund til NRK.
Sammen med kolleger har han for aller første gang klart å kartlegge hva som skjer med immunsystemet i løpet av et svangerskap.
Og den nye kunnskapen kan være avgjørende for å gi ufødte barn en bedre start på livet.
700 gravide kvinner
I den nye studien har forskere ved NTNU fulgt 707 gravide kvinner. Alle kvinnene fødte friske barn til eller etter termin.
Ved å følge disse deltagerne, har forskerne klart å finne en slags standard for hvordan immunsystemet skal opptre under normale svangerskap.
Dette har de gjort ved å måle ulike signalmolekyler i blodet hos de gravide.
Jarmund forklarer at de har fokusert på en spesiell gruppe signalmolekyler, kalt cytokiner. Cellene i immunsystemet vårt bruker disse til å kommunisere med hverandre.
Noen typer cytokiner kan for eksempel gi oss feber og betennelser, mens andre får immuncellene til å roe seg ned. Noen fungerer som gass – andre som brems, forteller forskeren.
– Når vi ser på balansen mellom ulike cytokiner, får vi et oversiktsbilde av hvor hissig eller hemmet immunsystemet er.
Anders Hagen Jarmund har sammen med kolleger ved CEMIR og Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, kartlagt hvordan et normalt immunforsvar oppfører seg gjennom et helt svangerskap.
Foto: Privat /Viktig å vite hva som er normalt
– Håpet er at en slik undersøkelse av immunforsvarets signalstoffer hos gravide etter hvert kan brukes til å avdekke risikosvangerskap. De som trenger tettere oppfølging, sier professor Anne Spurkland.
Hun er spesialist på immunforsvaret til oss mennesker. Spurkland har ikke vært med på forskningen selv, men sier funnene er interessante.
– Det er viktig å vite hva som er normalt, for å kunne oppdage avvik. Slike målinger kan være nyttig for å forstå hvorfor noen har problemer med å fullføre svangerskapene til normal tid.
Hun sier videre at en del gravide opplever problemer med høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning.
Forskerne ved NTNU har et håp om at den nye kunnskapen på sikt kan føre til utvikling av spesifikke blodprøver som kan avdekke ulike sykdommer.
Anne Spurkland er professor og immunilog ved UiO. Hun har også skrevet boken Frisk nok" håndbok i immunforsvar"
Foto: Heidi Klokk / NRKUlike muligheter i framtiden
– En dag blir det kanskje slik at legen kan ta en prøve og se at her er immunsystemet enten veldig aktivt, veldig hemmet eller aktivert på feil måte. Da kan man for eksempel se at det er økt risiko for at morkaken ikke vokser godt nok, sier forskerlinjestudenten.
Slik kan man få hjelp i tide.
– Da kan kanskje svaret være at denne pasienten bør prøve å gå litt ned i vekt, slutte å røyke eller begynne med dette medikamentet. For det beste er jo å unngå at sykdom utvikler seg i det hele tatt.
En av oppdagelsene NTNU-forskerne gjorde, var å finne ut at svangerskapet er delt inn i tre immunologiske faser. Disse endrer seg i takt med trimestrene.
Forskningen ved NTNU er et samarbeid med St. Olavs hospital. Forskerne har blant annet oppdaget at mors immunceller bidrar aktivt til at befruktede egg får utvikle seg i livmorveggen og lage morkake.
Foto: Lise Åserud / NTBKan bli enklere å oppdage sykdom
I løpet av de tre første månedene av svangerskapet er aktiviteten i immunsystemet høyt. Deretter går man inn i en roligere fase hvor fosteret vokser, og på slutten av graviditeten blir immunaktiviteten igjen høy.
Når man vet hvordan et normalt immunsystem gjennom en graviditet skal være, er det enklere å oppdage sykdom og avvik både hos mor og barn tidlig i forløpet.
– Det er lett å se for seg at et immunsystem som ikke reagerer optimalt, kan føre til forstyrrelser. I verste fall kan dette ende med sykdom eller spontanaborter. Men for å finne ut av dette, må vi vite hva som er normalt, sier Anders Hagen Jarmund.
Flere forhold ved mor eller foster førte til avvik i immunresponsen, viser den nye studien.
Prøvene kan også si noe om kjønn
Fra ulike blodprøver fant man forandringer i immunsystemet som følge av både røyking og overvekt. Prøvene blir også påvirket dersom et foster er veksthemmet.
– Blodprøvene er så sensitive at de til og med kan indikere forskjeller mellom gutt og jente, sier Anders Hagen Jarmund.
Ann-Charlotte Iversen er professor og gruppeleder ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning (CEMIR) ved NTNU. Hun har veiledet arbeidet og synes funnene er spennende.
– Når vi har kartlagt hvilke forandringer som kjennetegner ulike komplikasjoner i svangerskapet, vil det vise oss hvilke avvik vi skal se etter for å oppdage sykdom tidlig, sier hun til gemini.no.
