Norske forskere med viktig funn: Har lett etter svar i snart hundre år

Sykdommen er stadig en trussel for gravide kvinner. Nå kan man være et stort skritt nærmere riktig behandling.

Forskere ser å en morkake

FORSKERE STUDERER MORKAKE: Morkaken er en del av fosteret, og den begynner å utvikle seg med en gang etter at det befruktede egget har slått seg ned i livmorslimhinnen.

Foto: NTNU

Det er over 30 år siden Grethe Malmo lå i sykehussenga og hallusinerte om sin egen nekrolog i avisen. Hun hadde akkurat født ei datter, og ble akutt syk.

– Jeg husker at jeg tenkte at nå blir barna uten mor, og at mannen min måtte takle ansvaret alene. Det var helt forferdelig.

Firebarnsmoren har hatt svangerskapsforgiftning under samtlige graviditeter.

Sykdommen rammer omtrent 3 prosent av norske kvinner, men hvorfor det skjer, har man lurt på i svært lang tid.

Nå kan forskere ved NTNU ha funnet en viktig brikke i det kompliserte puslespillet.

Morkaken er dirigenten

For å komme fram til svaret, undersøkte de vevsprøver fra både livmorveggen og morkaken hos 90 kvinner med svangerskapsforgiftning.

Og nettopp morkaken er svært sentral i denne sammenhengen. Den fungerer som en slags dirigent i gravide kvinnekropper.

Morkaken avgjør blant annet hvilke næringsstoffer som skal fordeles mellom mor og barn, og dersom den ikke utvikler seg normalt, kan dette føre til at fosteret ikke vokser. En defekt morkake kan også føre til svangerskapsforgiftning hos mor.

Kjente tegn på tilstanden er blant annet høyt blodtrykk og protein i urinen.

Men selv om man har visst at morkaken har en helt sentral rolle i sykdomsforløpet, så har den langt fra alle svarene.

Grethe Malmo med barn.

FIRE BARN: Grethe Malmo er mamma til Stine (fra høyre), Eskil og tvillingene Kristina og Preben.

Foto: Privat

En viktig brikke i puslespillet

Kvinner som får svangerskapsforgiftning har i etterkant en forhøyet sjanse for å få hjerte- og karsykdommer. Her spiller kolesterol en viktig rolle.

Og det var nettopp denne sammenhengen som førte forskerne på sporet.

Det nye funnet viser at kolesterolkrystaller i livmorveggen er skurken man har lett etter. Disse krystallene gir en forsterket betennelse hos dem som blir syke.

– Nå har vi funnet en bit som manglet. Det er kolesterolkrystaller som er nøkkelen. Dette er vi de første som avslører, sier Gabriela Silva. Hun er forsker og jobber ved NTNU i Trondheim.

Studien er publisert i tidsskriftet Frontiers in Immunology

Blodårer

AVANSERT MIKROSKOP: Her ser vi blodårer i livmorveggen. Det grønne i bildet viser blant annet kolesterolkrystallene.

Foto: Gabriela Silva / NTNU

Viktig brikke

Anne Cathrine Staff er forskningsleder ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus, og professor ved Universitetet i Oslo. Hun har brukt store deler av sitt yrkesliv på å finne ut hvorfor og hvordan sykdommen oppstår.

Hun mener det nye funnet ved NTNU er viktig.

– Dette er god forskning som gjør oss i stand til å forstå samspillet mellom foster og mor enda bedre. Selv om dette ikke er en fullstendig forklaring, er det en viktig brikke.

Ifølge Staff trenger man flere svar for å få et fullstendig bilde av denne komplekse og potensielt farlige svangerskapssykdommen.

Kan endre behandlingen i framtiden

På verdensbasis er svangerskapsforgiftning en stor årsak til sykdom og død, både hos mor og foster. I Norge dør man svært sjelden av sykdommen.

Grethe Malmo synes det er bra at man nå får økt kunnskap.

– Det var jo en helt annen situasjon for 30 år siden. Man spurte ikke like mye, og man kunne jo ikke «google» seg fram til svar. I etterkant fikk jeg også store plager med synet – uten at jeg visste at det hadde en sammenheng, forteller firebarnsmoren.

Nå håper NTNU-forsker Silva at kvinner i risikogruppen kan følges opp tettere i framtiden.

– Noen kvinner har økt risiko for svangerskapsforgiftning helt fra starten. De bør følges opp med sjekk av kolesterol. Det gjøres ikke regelmessig i dag, men det bør gjøres regelmessig fremover, sier Silva.