NTNU begynte å mistenke de to siktede forskerne allerede for ett år siden

I april oppdaget NTNU at noen trolig hadde brutt seg inn i datasystemene deres. Men NTNU fattet mistanke om at to fast ansatte drev forskning utenfor regelverket allerede noen måneder før det.

Nå har PST siktet forskerduoen for medvirkning til datainnbrudd. PST etterforsker om datainnbruddet har bidratt til produksjon av masseødeleggelsesvåpen i Iran.

Universitetsavisa skrev først om siktelsen.

Mener forskerne bruke laben unormalt mye

Den første mistanken mot NTNU-forskerne kom allerede på denne tiden i fjor.

Noen i ledelsen ved Institutt for maskinteknikk og produksjon på NTNU stusset over at de to, sammen med noen iranske gjesteforskere, brukte den nanomekaniske laben svært mye. Langt mer enn det som var forholdsmessig til forskningen de skulle drive med.

På laben er det flere analyseinstrumenter verdt mange millioner kroner. De er både kostbare og sjeldne.

I tillegg viste det seg at gjesteforskerne fra Iran ikke hadde fått godkjenning til å være der, slik universitetet krever. Den intense bruken av laben foregikk, ifølge NTNU, mens de iranske gjestene var der.

Da NTNU oppdaget et datainnbrudd i april i fjor, gikk alarmen for fullt.

– Vi skjønte at dette var potensielt alvorlig, og kontaktet PST, forklarer prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss.

Koblingen mellom datainnbrudd og våpenproduksjon

NTNU avdekket at noen med tilgang til laben hadde gjort avanserte analyseinstrumenter tilgjengelige på nettet.

Men hvordan kan dette datainnbruddet settes i sammenheng med produksjon av masseødeleggelsesvåpen?

Jo, det er snakk om instrument som brukes til å teste egenskapene til ulike materialer. Målet er å finne ut hva som egner seg til ulike formål. Som til båter, biler og mobiltelefoner. Og våpen.

PST etterforsker saken som mulig brudd på lov om eksportkontroll.

– Et viktig spørsmål i saken er hva som har skjedd på konkrete laboratorier innenfor nanoteknologi ved NTNU. Og om det er gjort undersøkelser på konkrete materialer som kan ha gitt Iran informasjon som er egnet til utvikling av masseødeleggelsesvåpen eller deres leveringsmidler, sier påtaleansvarlig i PST, politiadvokat Kathrine Tonstad.

PST vil ikke gå inn på hvilke masseødeleggelsesvåpen det kan være snakk om.

NTNU driver noe forskning med militære formål, men de to som nå er siktet jobbet med sivile prosjekter.

– Det er visse land NTNU ikke samarbeider med, og visse militære formål vi ikke forsker på. Her følger vi norske politiske føringer, sier Foss.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med de to siktede.

Begge er organisert i akademikerforeningen Tekna, som bistår dem md det arbeidsrettslige. Bjørn Skallerud, leder for Tekna ved NTNU, vil ikke kommentere saken.

Kan ha vært i Trondheim i et halvt år

Den første gjesteforskeren fra Iran skal ha kommet på slutten av 2018. Den siste skal ha reist fra Trondheim og Norge i juli 2019.

Alle som var her har formelt status som siktet. Ifølge PST oppholder de seg ikke lenger i Norge.

NRK har ikke lyktes i å finne ut hvor mange gjesteforskere som totalt oppholdte seg på NTNU. PST omtaler dem som «et mindre miljø». Prorektor Foss sier at det var to eller flere.

– Det er uklart hvilket miljø de kom fra, men det er snakk om folk som skjønner seg på forskning, konstaterer han.

De to NTNU-forskerne er opprinnelig fra Iran, og har jobbet fast ved universitetet i Trondheim i om lag ti år. Nå er de suspenderte og utestengte fra universitetets lokaler og datasystemer.

– Det er svært sjelden at vi er nødt til å suspendere noen, sier Foss.

PST sier at de siktede har vært samarbeidsvillige. Politiadvokat Tonstad vil ikke gå inn på hva de siktede har forklart i avhør, eller hvordan de stiller seg til siktelsen.

NRK har ikke lyktes i å komme i kontakt med de siktedes forsvarere.

NTNU er blitt strengere

Prorektoren er den eneste i NTNU-sammenheng som uttaler seg i saken. Han vil berømme ledelsen ved Institutt for maskinteknikk og produksjon for at de raskt varslet fra da mistanken om en potensiell alvorlig situasjon styrket seg.

På spørsmål om hvordan forskerne kunne ta med seg uvedkommende på laben over så lang tid, svarer Foss at NTNU er tuftet på tillit mellom ledelse, ansatte og studenter.

– Vi er avhengige av at ansatte følger reglene våre. Her er det mistanke om at det ikke er gjort. Vi ønsker å være, og er, et åpent universitet. Men vil må verne om spesiell infrastruktur, slik som sensitive laboratorier.

NTNU har iverksatt strakstiltak, som strengere retningslinjer for hvem som skal godkjenne at gjester får komme inn. I tillegg jobber de med hvordan sikkerheten skal ivaretas på lengre sikt.