Nyfødte barn i Norge får stadig mindre antibiotika

Infeksjoner hos nyfødte barn kan være ganske skumle – i verste fall dødelige.

Det er ikke bestandig godt å vite hva som er årsaken, og derfor må leger ofte starte behandling med antibiotika på usikkert grunnlag.

Fallhøyden kan være stor om man misser.

Men denne usikkerheten har også ført til en form for overbehandling. Dette har vært en utfordring i flere år, sier barnelege og professor Ketil Størdal.

– Det har nok av og til blitt litt i meste laget – litt for mye «for sikkerhets skyld».

Men nå er noe i ferd med å skje på norske sykehus.

Nybrottsarbeid

Anlaug Vatne er overlege ved nyfødtavdelingen på Stavanger universitetssjukehus. Allerede i 2015 bestemte hun og kolleger seg for å prøve å redusere unødvendig bruk av antibiotika blant de minste barna.

– Vi syntes det ble brukt for mye, og vi følte heller ikke at retningslinjene vi skulle følge var spesielt gode, sier hun til NRK.

Hun forteller at det var en vanskelig jobb, da kulturen på hele avdelingen måtte endres. Men til slutt fant de en effektiv måte å observere de nyfødte på.

– Det ble et verktøy hvor vi systematisk vurderte barna på en bedre måte. Vi så at det var trygt, og det har ført til at vi har klart å redusere bruken av antibiotika. I tillegg klarer vi å fange opp dem som trenger behandling raskere, sier overlegen.

Hver time sjekker sykepleiere både pust, hudfarge, temperatur og slapphet hos de nyfødte. På denne måten kan de raskt sette inn tiltak om det er nødvendig.

I Stavanger har de siden 2015 klart å redusere bruken av unødvendig antibiotika blant de minste med hele 66 prosent.

Arbeidet ved sykehuset ble raskt lagt merke til i resten av landet, og flere sykehus ønsket å gjøre det samme.

Overraskende tall

I en ny studie har forskere nå kartlagt endringen i bruk av antibiotika blant nyfødte barn ved norske sykehus.

Og tallene overrasker, forteller barnelege og forsker Ketil Størdal.

Fra 2015–2019 har nedgangen i Norge i gjennomsnitt vært på 37 prosent.

– Det er overraskende at man har klart å redusere så mye på kort tid. Vi trodde egentlig at vi var ganske flinke fra før, men nå har vi sett at vi kan bli bedre med målrettet arbeid.

Studien inkluderte alle nyfødte i Norge i perioden 2015 – 2019. Her så forskerne spesielt på bruk av antibiotika de første 28 dagene etter fødsel.

I tillegg kartla de også hvor langvarige behandlingene var.

Unikt register

I Norge har vi et eget register over nyfødte barn. Her legger samtlige sykehus inn data hver eneste dag. På denne måten er det mulig å følge med på hva som skjer over tid.

Ut fra dette registeret kan man blant annet se hvor mye antibiotika som gis til de nyfødte barna.

– Vi har tidligere sett at det er et stort sprik i behandlingen av de små på landets sykehus. Både i andel og i tid, sier Størdal.

Nå mener han norske sykehus er på riktig veg.

I den nye studien har forskerne sett nærmere på de fire ulike helseregionene. Og det er spesielt en region som skiller seg ut.

– Helse Vest skiller seg tydelig ut med minst bruk av antibiotika i 2019. De tre andre ligger ganske likt, forteller forskeren.

Anlaug Vatne, overlege ved sykehuset i Stavanger, sier de er stolt av å lede an, men at de nå har kommet til et punkt hvor de ikke ønsker å redusere bruken av legemiddelet ytterligere.

Da frykter hun konsekvenser.

– Vi skal ikke risikere at liv går tapt, sier Vatne.

Høyere risiko for sykdommer og død

Både i Tromsø, på Ahus, på Kalnes og i Stavanger har de hatt spesifikke prosjekt knyttet til tematikken. Blant disse sykehusene ligger den gjennomsnittlige nedgangen på 48 prosent. Ved landets resterende sykehus ligger tallet på 23 prosent.

Det er flere grunner til at man ønsker å redusere bruk av antibiotika blant de nyfødte.

For det første er de skjøre kroppene utsatt for bivirkninger – for det andre frykter man antibiotikaresistens.

Men man vet også at barn som blir behandlet med disse legemidlene fra starten av, kan ha høyere risiko for å utvikle sykdommer på sikt.

– Vi vet at disse barna lettere kan utvikle for eksempel allergi. I tillegg vet man at det har sammenheng med barneleddgikt og overvekt, sier Vatne.

Ifølge studien er det ingen tegn til at redusert bruk av legemidlene har ført til økt risiko for alvorlig infeksjon eller død.

Studien er publisert i det amerikanske tidsskriftet Pediatrics.