Hopp til innhold

Norsk Kylling-vedtak utsatt

Norsk Kyllings fabrikk på Støren lever forløpig videre. Styret i selskapet har utsatt avgjørelsen om hvor de skal bygge ny fabrikk.

Norsk kylling, Støren

Det er fortsatt usikkert hvor de nye lokalene til Norsk Kylling havner.

Foto: Bjørn Solli/NRK

1. juni ble det kjent at eier Rema 1000 skal bygge ny Norske Kylling-fabrikk i Midt-Norge og at det ikke blir der dagens fabrikk er lokalisert, i Støren i Midtre Gauldal.

På møtet med de ansatte fredag ble det informert om at det fortsatt ikke er bestemt noen ny lokasjon.

Norsk Kylling har i dag rundt 350 ansatte og er en hjørnesteinsbedrift i Midtre Gauldal.

Ikke tatt et valg

Styret i Norsk Kylling hadde møte om ny lokasjon på torsdag. På fredag ble de ansatte informert om det som kom frem på møtet.

Kjell Stokbakken i Norsk Kylling
Foto: Mari Svenning / NRK

– I dag kunne vi fortelle at vi har skjøvet tidslinja vår litt. Vi hadde en målsetning om å starte opp i 2019, nå blir det i 2020. I den forbindelse har vi ikke tatt noen valg på lokasjon av fabrikken. Litt av årsaken til det er at vi ikke enda føler at vi har gode nok fakta til å ta en beslutning, sier administrerende direktør Kjell Åge Stokbakken i Norsk Kylling.

Fabrikken utgjør 10 prosent av sysselsettinga i Midtre Gauldal og omtrent det samme som all landbruksnæringa i kommunen, regnet i arbeidsplasser.

– Et stort prosjekt tar tid

Hva som skjer med fabrikken betyr mye for de ansatte og deres familier. Det er mange involverte og mange bosatt i Midtre Gauldal.

– Ingen vet hvor fabrikken havner. Det er greit fordi hvis det bestemmes for fort, så kan det bli gjort feil. Det er et stort prosjekt og det tar tid, sier Marek Hutta, hovedtillitsvalgt i Norsk Kylling.

Hutta forteller at han ikke har fått noen sterke reaksjoner fra sine medarbeidere.

– Nei, det er ingen som blir sinte. Direktøren gjorde riktig i å informere oss først. Det viktigste for oss er at det bygges en ny og bedre fabrikk, men det er nok noen som er utålmodige, sier han.

Tid, risiko og kostnader

Stokbakken har forståelse for at prosessen har tatt litt vel lang tid for noen.

– Jeg skjønner om de ansatte er utålmodig og gjerne vil vite. Det er litt den prisen vi betaler med den åpenheten vi forsøker å vise. At vi er tidlig ut med å fortelle om prosessen og at vi ser på alternativer, sier Stokbakken.

– Hva er det som tar så lang tid?

– Det er tre element som spiller inn. Det er tidslinja, risiko og kostnader. Risiko og kostnader er fortsatt litt uavklart, og det må vi ha mer tid på.