Nordmenn er blitt mye mer skeptiske til naturmedisin

– Dette er dramatisk. Dette er ei total omveltning i holdning, sier John Spilling i Ipsos.

Hvert andre år sia 1985, har rundt 3500 nordmenn svart på ei lang rekke spørsmål i samfunnsundersøkelsen Norsk monitor som lages av Ipsos.

Undersøkelsen viser at 80- og 90-tallet var ei storhetstid for alternativbransjen. I hvert fall når vi ser på tilliten som nordmenn hadde til naturmedisin.

Jevnt over mente rundt åtte av ti at denne typen behandling og naturleger kunne hjelpe til der vanlige leger måtte gi seg.

Men etter årtusenskiftet begynte noe å skje.

Tilliten stupte.

I år er det bare tre av ti som er helt eller delvis enig i at naturmedisin og naturleger kan hjelpe. Spilling i Ipsos er overraska over hvor stor nedgangen har vært. I tillegg har den gått jevnt nedover, og ikke opp og ned som på mange andre områder.

– Jeg ser nesten ikke noe som kan sammenlignes med dette, sier han.

Pasientene slutta å komme

I en enebolig i et stille område på Lade i Trondheim bor Hilde Moldestad. I flere tiår jobba hun som homøopat. Nå er hun pensjonist, og leder Norsk homøopatisk pasientforening. Hun merka holdningsendringa først i jobben sin.

– Det slutta å komme pasienter, fordi trendene blei sånn at ingen måtte tru at det var noe bra med homøopati.

Også i pasientforeninga har interessen gått kraftig ned.

– Det blir færre og færre medlemmer. Folk er ikke så opptatt av å være medlem i lag lenger, de vil ha det gratis på nettet.

Moldestad er fast bestemt på at homøopati virker.

– Det ironiske er, at jo mer forskning som viser at homeopati fungerer, desto sterkere blir motstanden mot å ta metoden i bruk.

Nasjonalt forskningssenter for alternativ medisin skriver at det ikke finnes noen solid dokumentasjon på at homøopatiske legemidler har effekt. Og både legemiddelverket og foreninga til norske farmasøyter mener pillene i praksis bare inneholder vann og sukker.

– Men vi står oppe i et paradigmeskifte. Skadene som er påført menneskeheten gjennom perioden hvor skolemedisinen har fått dominere, kan ikke lenger undergraves, sier Moldestad i pasientforeninga.

Internett og Snåsamannen

En av dem som på spøk tar på seg litt av skylda, eller æra, for holdningsendringa, er Gunnar Tjomlid. Sia 2005 har han brukt deler av fritida si til å blogge om blant annet vitenskap, skepsis og alternativbransjen.

– Skal jeg spekulere, så korrelerer dette med inntoget og utbredelsen av internettilgang i Norge.

Tjomlid trur også at mediene har hatt mye å si. Han mener de har blitt mer kritiske til ting som homøopati og healing de siste tiåra. Bortsett fra et stort unntak: Joralf «Snåsamannen» Gjerstad.

– Men jeg trur at alt fokuset som var på Snåsamannen, førte til økt bevissthet rundt alternativ behandling, healing og hele den sulamitten.

I tillegg har vi vært gjennom både svineinfluensaen og korona de siste 20 åra.

– Det har tvunget folk til å ta stilling til vitenskap og plutselig forstå at forskning og evidens er viktig. Uansett hvilken side du havner på, kan det fremme økt bevissthet rundt vitenskapelig data og medisinsk behandling.

Mindre bruk

Det er ikke bare i undersøkelsen Norsk monitor som viser en nedgang for alternativbransjen. Hvert andre år gjennomfører Nasjonalt forskningssenter for alternativ medisin (Nafkam) en spørreundersøkelse om blant annet hvor ofte nordmenn går til alternative behandlere.

– I 2012 hadde du litt under 40 prosent som hadde vært hos alternativ behandler. Og i desember 2020 var det 22 prosent. Så det har vært en synkende trend, sier Ola Lillenes, informasjonsdirektør i Nafkam.

Samtidig har egenbehandling, spesielt med sjølhjelpsteknikker, økt.

– Healing og homøopati er nok blant de som har falt mest gjennom disse åra.

Utdannelse og følelser

Jarle Botnen driver Bø naturmedisinske institutt i Telemark. I tillegg er han med i styringsgruppa i Saborg. Navnet står for sammenslutninga av alternative behandlerorganisasjoner. Over 1000 behandlere er tilknytta Saborg.

– Det er merkbar nedgang, det er helt riktig, sier Botnen.

Han har flere teorier på hvorfor nordmenn har blitt mer skeptiske til naturmedisin.

• Nordmenn har fått mer utdannelse, og stoler mindre på egne følelser.
• Folk er vant til enkle løsninger, som smertestillende uten resept. De behandler ikke årsaken til plagene, som tar mer tid.
• Det er vanskelig å skille useriøse fra seriøse. Bransjen har heller ikke klart å samarbeide godt nok, ifølge Botnen.
• Legemiddelindustrien har drevet lobbyvirksomhet for å få mer av markedet til alternativ medisin.
• Holdninga i media er endra fra å være positiv til naturmedisin til ofte det motsatte.

Botnen forteller at mange behandlere merka en klar nedgang etter at TV-programmet "Folkeopplysningen" gikk på NRK flere ganger på 2010-tallet.

– Vi får ofte høre bemerkninger som at «vi stoler på myndighetene», «myndighetene har godkjent preparatet eller behandlinga». Dette gjenspeiles i forbruket av kjemisk og syntetisk medisin, som har økt noe formidabelt i denne perioden, mener Botnen.

John Spilling i Ipsos sier det stemmer at folk har stor tillit til det offentlige. Tilliten til sykehusene og eldreomsorgen har også blitt større, mens alternativbransjen har hatt motsatt utvikling.

– Et flertall av Norges befolkning har ikke tillit til denne typen produkter. Jeg kan ikke skjønne annet enn at situasjonen til denne bransjen fortoner seg veldig annerledes enn i 2001.