Hopp til innhold

Apotekene tvinges til å selge homøopatimedisiner. Det vil de ikke lenger.

Legemidlene er laga av vann som kan ha vært i kontakt med for eksempel andelever eller lava fra vulkanen Hekla.

Homøopatiske piller tømmes ut fra et brunt glass over i ei åpen hånd.

PILLETRILLER: Apotekene må levere disse pillene, som i praksis inneholder vann og sukker, til folk som spør om det.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Små hvite, runde piller er putta oppi ei lita brun glassflaske merka «Kalium sulfuricum D6». Lappen utapå forteller at du bør holde pillene unna unger, og kontakte lege hvis symptomene dine fortsetter.

Hva de skal hjelpe mot, står det ingenting om. Det er ikke lov. Noe som er lov – faktisk pålagt – er at norske apotek må selge sånne piller.

– Når apoteket har plikt til å levere disse legemidlene, trur jeg mange oppfatter at da er dette produkter som har dokumentert effekt. Det er ikke tilfelle.

Det sier Hanne Andresen, fagdirektør i Apotekforeningen. Hun vil ha en slutt på denne ordninga for homøopatiske midler.

I tillegg til piller, finnes de som hostesaft, nesespray og kremer. De blir blant annet brukt mot hudplager, betennelser og psykiske lidelser.

Det er bare et problem med legemidlene: De funker sannsynligvis ikke.

Ei kjapp historie

På slutten av 1700-tallet var den tyske legen og kjemikeren Samuel Hahnemann på leiting. Han mente at mange av de vanlige behandlingene på den tida var skadelige for pasientene.

Et daguerreotypi av Samuel Hahnemann, homøopatiens far. Svarthvittbildet er er tatt i 1841 og viser en aldrende Hahnemann sittende i en stol.

Samuel Hahnemann er homøopatiens grunnlegger. Her avbilda i en daguerreotypi, som er den første formen for fotografi, i 1841.

Foto: Ukjent / Wikimedia Commons

Da han var rundt 40 år gammel lanserte han en ny metode som skulle være bedre enn årelating og blodigler. Han laga like gjerne en egen lov – likhetsloven. Den sier at symptomer, som vondt i hodet, kan behandles med stoffer som kan skape de samme symptomene hos en frisk person.

Ved å tynne ut dette stoffet mange ganger i vann, skulle det hjelpe kroppen med å helbrede seg selv. I tillegg rista han blandinga sammen, gjerne ved å slå den mot en skinnbibel.

Visuell framstilling av fortynninga som kalles potensering av homeopatene. De mener at virkninga blir sterkere desto mer fortynna virkestoffet er. Til slutt er det ikke noe igjen av utgangsoppløsningen i det homeopatiske middelet.

Homøopatene kaller dette potensering. De mener at virkninga blir sterkere desto mer fortynna virkestoffet er, også etter at det ikke finnes noe virkestoff igjen i blandinga.

Grafikk: Kristin Rydland / NRKGrafikk: Kristin Rydland / NRK

I dag lages homøopatiske legemidler i fabrikker. De blir laga basert på for eksempel kobber, blekksprutblekk, løk, deler av Berlinmuren, lava fra Hekla og andelever.

Finnes det ei virkning?

– Homøopatiske legemidler er såpass fortynna at de ikke kan skape biologisk effekt hos mennesker, sier Ola Lillenes i Nafkam.

Nafkam står for nasjonalt forskningssenter for alternativ medisin. Hos dem er konklusjonen klar.

De slår fast at det ikke finnes noen solid dokumentasjon på at homøopatiske legemidler faktisk gjør folk friske: Det hjelper verken mot kreft, psykiske lidelser eller forstua ankel.

I mars i år publiserte forskere fra Østerrike en gjennomgang av 193 homøopatiske forsøk som er gjort de siste 20 åra. De fant ut at de aller fleste studiene ikke lever opp til vitenskapelige standarder.

Norske myndigheter har også bestemt at det ikke er lov å komme med medisinske påstander på pakningene med homøopatiske medisiner. Det eneste de som lager medisinene må dokumentere, er at de er sikre og trygge å bruke.

Statens legemiddelverk krever at virkestoffene er fortynna minst 10.000 ganger. Da kan det egentlig ikke gi noen effekt, ifølge Dag Jordbru i legemiddelverket.

– Det er det som er poenget med de krava som stilles, sier han.

Likevel påstås det at legemidlene har en spesiell kraft til å hjelpe kroppen. Samtidig skal de være helt uten bivirkninger.

Placeboeffekt er også en effekt

– Det å møte noen som hører på deg, og gir deg trua på at nå skal du få noe som hjelper, veit vi kan ha effekt, sier Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin.

Men hun har ingen tru på at det finnes noen vitenskapelige bevis for at homøopatiske midler virker.

Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin ser inn i kamera. Hun har langt lyst hår, og har på seg mørk overdel.

Marte Kvittum Tangen er veldig skeptisk til homøopatiske legemidler.

Foto: Thomas B Eckhoff / Den norske legeforening

Kvittum Tangen synes heller ikke det er nok at de kan gi en placeboeffekt. Frykten hennes er at noen kan bruke homøopatiske legemidler i stedet for å gå til lege.

– Det er spesielt skummelt med kreftpasienter som velger bort annen effektiv behandling, som kan ha direkte konsekvens for livslengde.

I hylla

De aller fleste apotek har ikke store utvalget av homøopatiske legemidler. Hvis du spør de som jobber der om råd, vil du sannsynligvis få beskjed om at du må gå til en homøopat for få hjelp til hva du bør kjøpe.

I dag kan homøopatiske legemidler selges reseptfritt i butikker og på nett. Men salget i apotek har stupt de siste ti åra.

Også hos importøren Arnika har de merka den kraftige nedgangen.

Likevel må apotekene fortsatt levere homøopatiske legemidler til nordmenn som vil ha det. Blant de som driver apotekene og fagfolka som jobber der er holdninga klar.

– Å selge homøopatiske legemidler, som er sukker med vann, strider veldig mye mot fagligheten som vi har bygget opp, sier Urd Andestad i Norges farmaceutiske forening.

Hun mener det er utfordrende at de må selge produkter, som de veit ikke har virksomme stoffer i seg, til folk som trenger helsehjelp.

Trur frislipp vil gi økt salg

Torleiv Idsøe Holst er homøopat og daglig leder i Arnika. Det er Norges største importør av homøopatiske legemidler.

Han mener at det finnes mye god forskning som viser at homøopati virker. Han mener også at det er sterke krefter som vil ha bort homøopatien, men at de som vil få ned bruken av tilbudet velger feil strategi.

– Hvis man frislipper det fra legemiddeldefinisjon er jeg temmelig sikker på at salget vil gå opp, sier Holst.

Brune glass med homøopatiske legemidler er plassert i en skuff på et apotek.

Det er bare noen få apotek i Norge som har et stort utvalg homøopatiske legemidler på lager.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Holst forteller at hos de fleste apotek er det lang bestillingstid og tungvint for de som vil kjøpe det.

Endring kan komme

Norske myndigheter kan ikke på egen hånd bestemme om dette er legemidler eller ikke. Det er nemlig regulert gjennom EU-regler. Men Norge kan lage regler for hvor dette skal selges.

Dag Jordbru i legemiddelverket sier dette kan bli del av ei utredning som skal være klar til jul.

– Nå vil vi avvente dette apoteklovutvalget, og så vil vi se på om tida er moden for å kanskje foreslå om vi eventuelt skal endre leveringsplikta.

Siste fra Trøndelag