Studie: Vi gir ikke opp alternativ behandling selv om effekten uteblir

Mens moderne medisiner ikke får fornyet tillit hvis de ikke hjelper, er det ofte ikke slik for alternative medisiner.

– De tror det kan være egen feil fordi de ikke tror nok på behandlingen. Hvis de prøver igjen, er det en sjanse for at det virker neste gang.

Det sier forsker Mesay Moges Menebo ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han har nylig skrevet en doktorgrad i markedsføring.

Avhandlingen hans bygger på 15 forskjellige studier med over 5200 deltakere.

Han har også gjennomført nettbaserte undersøkelser og gjennomgått produktbeskrivelsen til 200 alternative og konvensjonelle medisiner.

Forskning.no omtalte saken først.

Utgangspunktet for forskningen er den voldsomme veksten i salget av alternative helseprodukter og ulike terapi- og behandlinger.

Innen 2028 er det spådd at markedet for alternativ medisin vil være verdt 400 milliarder dollar verden over, ifølge Grand View Research.

Skylder på seg sjøl

Psykologi og personlighet kan spille inn dersom man fortsetter med alternative behandlinger selv om virkningen uteblir.

Studien viser at personer som har stor tro på en sammenheng mellom kropp og sjel, oftere tror at de sjøl er skyld i at de ikke blir friske.

Tendensen er tydeligst for såkalte holistiske behandlinger som naturmedisin, bønn og homeopati, ifølge Menebo.

Venta på effekt i over sju måneder

I et tenkt scenario om diabetes ville de som brukte «vanlige» medisiner i gjennomsnitt ha gitt opp hvis de ikke merka noen effekt etter 59 dager.

Det går fram av en av undersøkelsene Menebo gjennomførte i forbindelse med doktoravhandlinga.

De som valgte alternative behandlinger derimot, ville ha holdt ut i inntil 225 dager, sier han.

Menebo mener sårbare personer bør beskyttes bedre.

– Pasienter vet ikke om den alternative medisinen virker eller ikke, og dette kan utnyttes av behandlere.

Han mener også helsemyndighetene bør skjerpe kravene til markedsføring av alternative helseprodukter.

– Fritt fram å gå til behandler

Helse- og omsorgsdepartementet følger opp godkjenning av legemidler og helsepersonell basert på vitenskapelig kunnskap.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) synes det er interessant at betalingsviljen for alternativ behandling er så stor, men er likevel litt betenkt.

– Dersom alternativ behandling fortrenger eller utsetter at man får nødvendig helsehjelp, er det et problem og kan være direkte helseskadelig. Men det er også fritt fram for folk å gå til en behandler dersom en tror det er bra for dem.

– Virkningen bør komme raskt

Tore Fosso er styreleder i Norske Homeopaters Landsforbund (NHL).

Han synes det er synd at fokus blir at alternativ behandling ikke virker.

– Selv om denne studien ikke undersøker effekten, viser store studier i Tyskland og England at sju av ti pasienter blir kvitt eller mye bedre av plagene, og at dette ofte gjelder kroniske lidelser, hevder han.

I mars i år publiserte forskere fra Østerrike en gjennomgang av 193 homøopatiske forsøk som er gjort de siste 20 åra. De fant ut at de aller fleste studiene ikke lever opp til vitenskapelige standarder.

Fosso tror folk føler seg mer ivaretatt og mer sett av alternative behandlere.

– Vi får alltid høre at vi er så gode til å snakke med folk og til å snakke folk friske. De føler de får tid og blir sett. Det har de ikke tid til hos legen.

Fosso har drevet som homeopat i 40 år. Han opplever ikke at folk legger skylda på seg sjøl dersom ikke behandlingen virker.

Han sier tida behandlingen bør ta, avhenger av om det er en akutt eller kronisk plage.

– Hvis det er akutt som allergi, bør det være virkning i løpet av et par dager. Hvis ikke bør en bytte behandling. En går aldri ukevis på behandling, det er helt uforsvarlig.

Kan få konsekvenser for behandleren

Forbrukertilsynet passer på at markedsføringen av alternative behandlinger holder seg innenfor loven.

I utgangspunktet er det strenge krav.

– Det er ikke lov å markedsføre alternativ behandling og si at den har en effekt på sykdommer. Virkningen av slik behandling mangler ofte vitenskapelig støtte. Det sier seksjonssjef Marit Evensen.

Hun sier de følger opp de groveste bruddene de blir kjent med.

Forbrukertilsynet ber folk være oppmerksomme på at alternative behandlere ikke må være utdannet helsepersonell. Derfor er det lurt å undersøke godt rundt behandlingen.

– Villige til å prøve «alt»

Valget om å gå til alternativ behandling handler ikke alltid om å bli frisk.

– Alvorlig syke og kronikere vet vi ofte ikke forventer at slik behandling skal kurere sykdommen, men at den kan gjøre livet litt lettere å leve, sier Ola Lillenes.

Han er informasjonssjef i Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (Nafkam).

Lillenes sier bare en svært liten andel kreftpasienter bruker alternativ behandling mot selve kreften, men at de kan ønske å lindre bivirkninger som kvalme eller utmattelse.

Målet kan også være å dempe smerter, angst, søvnløshet eller å styrke immunforsvaret.

– Når utsiktene til bedring faller, vet vi også at pasienters vilje til å ta risiko øker. Det tror vi har med viljen til å ville bli bedre, at de er villige til å prøve «alt», sier Lillenes.