Mørketall blant trafikkskadde: – Vi bør gjøre som svenskene

En gruppe trafikkskadde eksisterer ikke i norsk statistikk. Svein Erik (54) er en av dem.

Svein Erik Aasen

KRASJET: Svein Erik Aasen kolliderte med denne bommen da han syklet til jobb. Han har ikke vært på stedet siden han i all hast ble fraktet vekk i ambulanse. Bommen er nå ødelagt, av andre årsaker, og kan ikke senkes for øyeblikket.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Svein Erik Aasen har syklet til jobb nesten daglig i 20 år. Sykkelturen pleier å være en frisk start på dagen. Slik var det derimot ikke en novembermorgen i fjor.

54-åringen visste godt at en bom av stål sperret veien – at luka han måtte treffe var cirka én meter bred. Men denne mandagen kom han skjevt ut.

Kneet smalt i stålkonstruksjonen. Nedoverbakken like før hadde gitt ham en fart på 35 kilometer i timen. Kroppen fløy over sykkelstyret og traff grusveien med et drønn. Det som fulgte var et smertehelvete, operasjon og et opphold fra aluminiumsramma på to hjul – på ubestemt tid.

Eksisterer ikke i statistikken

– Se der, sier Aasen og peker.

Han er tilbake på ulykkesstedet. Nå er sykkelen erstattet med krykker.

Svein Erik Aasen

BRAKK LÅRBEINET: Svein Erik Aasen brakk lårbeinet, kroppens lengste bein. Han har en margnagle fra hoften til kneet.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

54-åringen retter fingeren mot en bulk i bommen.

– Fordypningen etter kneet mitt, forklarer han.

Til tross for at Aasen ble hardt skadet, er han ikke en del av statistikken over trafikkskadde. Det samme gjelder for nesten alle som skader seg uten at motoriserte kjøretøy er involvert.

Fikk bakoversveis av svenske tall

365 ble alvorlig eller meget alvorlig skadet i trafikken i Norge fra januar til august 2018 – ifølge offisielle tall.

Mørketallene er sannsynligvis svært store, mener Per Andreas Langeland, forsker ved sikkerhetsavdelingen i Transportøkonomisk institutt.

Laster Highcharts-innhold

Trolig blir 10 ganger flere syklister og 15 ganger flere fotgjengere alvorlig skadet i trafikken enn hva offisiell statistikk skal ha det til, skriver han i en artikkel i Samferdsel.

Utgangspunktet for utspillet er tall fra Sverige. På sykehusene der registreres trafikkskadde syklister og fotgjengere systematisk. Slik er det ikke i Norge. Statistikken vår baseres på rapporteringer fra politiet, som hovedsakelig består av ulykker hvor motoriserte kjøretøy er involvert.

Forskeren ble svært overrasket da han dykket ned i den svenske statistikken.

Ødelegger for trygg trafikk

Tre av fire som får prognose for livsvarig trafikkskade viste seg å være gående og syklende.

– Så få som hver 17. fotgjenger med varige skader har kollidert med kjøretøy. Resten er trolig eneulykker, som i dag ikke anses som trafikkulykke. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er særlig annerledes i Norge enn i Sverige.

Per Andreas Langeland, forsker transportøkonomisk institutt

MØRKETALL: – Fotgjengere og syklister eksisterer på en måte ikke i norsk ulykkesstatistikk, mener forsker Per Andreas Langeland.

Foto: Sigmund Rønsen Aarhaug

Langeland kaller det alvorlig at myke trafikanter havner utenfor. Statistikken legges nemlig til grunn for alt arbeid med trafikksikkerhet.

– Et skjevt bilde av realiteten svekker det forebyggende arbeidet.

– Tjener på å rapportere annerledes

Lederen for sykkelgruppa i Miljøpakken i Trondheim kommune, Richard Liodden Sanders, er enig i at mangel på kunnskap om myke trafikkskadde er problematisk.

Richard Liodden Sanders, leder for sykkelgruppa i Miljøpakken i Trondheim kommune,

ØNSKER ENDRING: Arbeid med trafikksikkerhet styres etter antall drepte og hardt skadde fra offisiell statistikk. – Når myke trafikanter holdes utenfor, blir forebyggende arbeid mangelfullt, sier Richard Liodden Sanders i Trondheim kommune.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Hadde vi rapportert som svenskene, kunne vi for eksempel avdekket at mange syklister kolliderer med hverandre på samme sted. Kanskje er grunnen dårlig belysning, eller en kantstein som er lagt teit. Utbedringen vil forebygge fremtidige ulykker, sier Sanders.

På St. Olavs hospital i Trondheim hadde de et prøveprosjekt for noen år siden for å kartlegge skadde syklister og forgjengere. Det ble avsluttet fordi det kostet for mye.

Forsker Langeland mener derimot Norge oppnår store gevinster ved å få mørketallene frem i lyset.

– Det vil koste å begynne å føre grundigere statistikk. Men på sikt kan vi tjene på innsatsen. Vi oppfordres til å gå og sykle mer. Da bør vi gjøre mer for sikkerheten.

Svein Erik Aasen har smått startet i kontorjobben sin igjen etter ulykken. Men han er usikker på når han får tilbake den aktive livsstilen.

– Etter ulykken har jeg tenkt mye på at norske veier ikke er laget for myke trafikanter. Det virker til og med som om de som lager gang- og sykkelveier tenker bil.

Svein Erik Aasen

SKAL SYKLE IGJEN: – Målet er å sykle til jobb igjen. Men når det blir, vet ingen, sier Svein Erik Aasen.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK