Så vidt vi vet har mennesker eksistert som art på jorden i flere hundre tusen år.
Først nå begynner vi å forstå konsekvensene av måten vi endrer naturens økosystem på.
STEINALDERFUNN: David Wright fra en av utgravingene ved Lake Malawi. Han mener funnene viser at folk i steinalderen var kreative og sofistikerte.
Foto: Jessica Thompson / Yale UniversityMen det betyr ikke at slike menneskeskapte endringer er noe nytt.
I en fersk studie antyder arkeologer at vi alltid har endret naturen til vår egen fordel. I det minste kan de nå bevise at dette skjedde for nærmere 100.000 år siden.
– Dette er det tidligste funnet av menneskeskapt landskap på jorden, sier David Wright til NRK. Han er professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo.
Jordprøver avslører fortiden
Prøvene ble sammenlignet med arkeologiske og meteorologiske data fra området. Slik kunne forskerne studere endringer i landskapet før og etter menneskene dukket opp.
Ved å analysere dataene gjorde de to viktige oppdagelser.
Brente ned skog for å jakte
Ett av de viktigste funnene som ble gjort, var rester av trekull. Kullet er datert omtrent 100.000 år tilbake i tid, og skal stamme fra nedbrent skog.
Ifølge David Wright var dette en bevisst handling fra den lokale befolkningen.
– Å jakte på klovdyr blant tette trær og busker, er utfordrende. Som et svar på dette kan det tenkes at innbyggerne i Karonga rett og slett satte fyr på skogen.
Det kan også ha gitt dem tilgang på knoller og røtter som liker seg i slike miljøer, ifølge den norske arkeologen, som mener funnene overrasker.
– Det viser en kreativitet blant folk som levde for 100.000 år siden. De gjorde det som fungerte best for dem der og da. I dag ser vi at totalen av den menneskeskapte påvirkninga ikke er bra, men likevel velger vi slike løsninger fordi det fungerer for oss på kort sikt.
Det finnes også andre bevis på menneskeskapte endringer i naturen ved Malawisjøen.
– Sofistikerte løsninger
Langs innsjøen går fjellformasjonen Great Rift Valley. Her pakkes leire sammen i store sedimentvifter. Ifølge forskerne skal denne formasjonen være menneskeskapt, da de ikke eksisterte før folk kom til området.
I tillegg har klimaet blitt påvirket etter at menneskene kom til stedet.
For det moderne mennesket kan kanskje steinalderfolk virke enkle i sin leveform. Men ifølge Wright var måten de brukte landskapet på, heller sofistikert.
– De brenner og forvalter landskapet på en nyskapende måte, og bruker det til sin fordel. I flere tusen år var det tørke på det afrikanske kontinentet, mens Malawis våte klima skilte seg ut. Vi tror det er på grunn av måten menneskene levde på.
Utgravinger ved Malawisjøen i Afrika. Stedet er kjent for å skjule arkeologiske skatter tilbake i tid.
Malawisjøen badet i sol.
Utgravinger i Karonga-distriktet sett fra lufta.
Blir ikke overrasket
Jarle W. Bjerke er klimaforsker hos Norsk institutt for naturforskning (NINA), og han lar seg ikke overraske over de nye funnene.
Han mener det er gode bevis for at mennesker på denne tiden drev med avanserte ting.
– Fra tidligere er det kjent at mennesker i sørlige Afrika og neandertalere i Europa startet en form for gruvedrift for minst 40.000 år siden, og gruvedrift virker å være langt mer avansert enn brenning.
I tillegg vet man at mennesker har kontrollert flammer i minst 400.000 år, forklarer klimaforskeren.
– De så vel først at naturlige branner førte til bedre jaktforhold og bestemte seg derfor for å starte branner selv når mattilgangen var begrenset.
Tror de vil finne nye svar enda lenger tilbake i tid
I dag har menneskeskapte klimaendringer akselerert i stor grad, og klimakrisen truer med å gjøre deler av verden ubeboelig for mennesker.
Ifølge arkeologen skyldes dette vår arts fremste kjennetegn.
– Vi er ganske forsvarsløse i den naturlige verden, men vi har verktøy, teknologi og evnen til å samarbeide med hverandre for å plante, forvalte landskap og å samarbeide om jakt og handel. Dette har vi lært gjennom generasjoner.
Wright tror de kommer til å finne enda tidligere forekomster av menneskeskapte landskaper, jo mer de leter.
