Krigere fra jernalderen ble begravd på puter av dun

Ifølge forskere fra NTNU kunne det fjærlette underlaget ha mye å si for hvilken skjebne som ventet deg etter døden.

Fjær fra jernalderen.

FJÆR FRA JERNALDEREN: Dunen som ble funnet i båtgraven i Sverige er både sprø og tettpakket, men ifølge forskerne svært godt bevart.

Foto: Jørgen Rosvold

Allerede i jernalderen ble skjønnhetssøvnen godt ivaretatt, også etter at døden inntraff.

For mer enn 1500 år siden ble nemlig krigere i jernalderen begravd hvilende på dunputer.

Og skal vi tro forskerne, fungerte ikke putene som bare deilig fyllstoff – dette var faktisk dunputer med en dypere mening.

Kan være de eldste av sitt slag i Skandinavia

Vi skal komme tilbake til det myke underlaget, men først tar vi turen til Sverige og Uppsala, for det er nemlig der historien starter.

Krigerhjelm fra jernalderen.

SPESIELLE FUNN: Gjenstander fra gravene viser at de gravlagte sannsynlig var av høy rang. Denne hjelmen er mer enn 1500 år gammel.

Foto: Gabriel Hildebrand

Gravfeltet i Valsgärde, består av mer enn 90 gravsteder fra jernalderen. Stedet er spesielt kjent for sine spektakulære båtgraver fra 600- og 700-tallet.

Og det er i to av disse båtgravene forskerne har gjort sine oppdagelser. Det skriver Gemini.

Funnene viser at de gravlagte var krigere av høy rang. De hadde rikt utsmykkede hjelmer, skjold og våpen. De hadde også fått med seg utstyr for matlaging og jakt på sin siste ferd.

I tillegg bestod gravene av det forskerne mener er de eldste dunputene som noen gang er funnet i Skandinavia.

– Velstående grekere og romere hadde dun i putene noen hundre år tidligere, men det var trolig først i middelalderen at dette ble brukt mer allment av velstående mennesker i Europa. Det sier Birgitta Berglund. Hun er professor emerita i arkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Gravfeltet Valsgärde i Uppsala i Midt-Sverige rommer over 90 graver fra jernalderen.

HISTORISK STED: Gravfeltet i Valsgärde er spesielt med sine mange graver fra jernalderen.

Tegning av båtgrav fra jernalderen. I båten ble det funnet ulike gjenstander og dunputer.

BÅTGRAV: Bildet viser båtgraven ved Valsgärde i Sverige. De røde sirklene viser til funn som et skjold, en hjelm og beinrester etter ei ugle.

Dun fra jernalderen. Denne duna ble funnet i graven til krigere som levde på 600- og 700-tallet.

DUN FRA JERNALDEREN: Denne duna ble funnet i graven til krigere som levde på 600- og 700-tallet.

Handelsteori

Berglund har i mange år forsket på dunværene på Helgeland i Norge, der folk tidlig profesjonaliserte dunproduksjonen ved å bygge hus til ærfuglen. Teorien var at dun herfra kanskje ble eksportert sørover, og forskeren ønsket derfor å undersøke om putene på Valsgärde inneholdt ærfugldun.

Men dette skulle vise seg å ikke være tilfelle.

– Det viste seg at det var brukt mange slags fjær i putene fra Valsgärde. Bare få fjær fra ærfugl ble identifisert, så det ga liten grunn til å tro at de var en handelsvare fra Helgeland eller andre nordlige områder, forteller Berglund.

Derimot tror forskeren at valg av fjærtyper i de gamle putene kan ha hatt en symbolsk betydning.

Fjær med rituell betydning

Berglund forklarer at det ifølge nordisk folketro, var viktig hva slags type fjær som ble brukt i dunputene fra jernalderen.

– Hvis man brukte for eksempel fjær fra tamme høns, ugler og andre rovfugler, tenkte man at dødskampen ble forlenget. I en del skandinaviske områder anså man at fjær fra gås var best når sjelen skulle frigjøres fra kroppen.

Dette er vel å merke folketradisjoner som er innsamlet fra 1700-tallet og framover, men de kan ha røtter i forhistorisk tid.

Nøyaktig hvilken rituell funksjon fjærene i putene på Valsgärde hadde, er ikke forskerne sikre på. Men det de vet er at putene inneholdt dun fra både gås, ender, skogshøns, kråkefugl, spurv, vadefugl og – kanskje mest overraskende – hubro.

En halshugd ugle

Sammen med dunputene og gjenstandene i graven var det også et annet funn som opptok arkeologene.

I den ene graven lå det nemlig en hubro med avkappet hode. Dette kan ha hatt en rituell betydning, ifølge forskeren.

Fra nyere graver kjenner vi til at det er gjort tiltak for å hindre at den døde skal gå igjen. Dette kan også ha blitt gjort tilbake i tid.

– Det kan tenkes at hodet til ugla ble kappet av for å forhindre at den gikk igjen. Kanskje hadde også ugle-fjæren i puten en liknende funksjon, undrer Berglund.