Rune var over 40 år da han skjønte at han hadde hatt spiseforstyrrelse hele livet

Hva dukker opp i hodet ditt når du tenker på en person med spiseforstyrrelse?

Kanskje bildet av en syltynn tenåringsjente som har sluttet å spise? Det var i alle fall denne jenta Rune Sandø (56) forbandt med sykdommen spiseforstyrrelse, inntil han selv fikk diagnosen for om lag 13 år siden.

Nå vet han at spiseforstyrrelse rommer mer enn anoreksi – og at det ikke er bare jenter som lider.

– Karer kan da ikke ha spiseforstyrrelse?

– Jeg spiste da jeg var glad. Jeg spiste da jeg var lei meg. Jeg håndterte bestandig følelsene mine med mat, sier Sandø.

Han veide 200 kilo da fastlegen ga ham beskjeden: Sandø led av overspisingslidelse – en spiseforstyrrelse. De kroppslige lidelsene som fulgte med, som diabetes og høyt blodtrykk, ville ta livet av ham hvis han ikke fikk hjelp.

For Sandø var det mye å ta innover seg denne dagen.

– Karer kan da ikke ha spiseforstyrrelse? Dette var oppfatningen min den gangen, sier han, som tror at forestillingen bidrar til at mange menn går glipp av livsviktig hjelp.

Det tror også Cathrine Nitter i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

– Vi lever i et samfunn som forstår spiseforstyrrelser som en kvinnelidelse, sier hun.

Tror mange menn lider i det skjulte

Helsedirektoratet anslår at 2–3 prosent av Norges befolkning har overspisingslidelse som Sandø – den vanligste spiseforstyrrelsen. Bulimi og anoreksi er noe sjeldnere.

Men det er stor usikkerhet rundt hvor mange av dem med spiseforstyrrelse som er menn.

En amerikansk studie fra 2012 konkluderer med at menn med spiseforstyrrelser er underdiagnostiserte, feilbehandlede og misforståtte.

ROS opererer med at 10–20 prosent av nordmenn med spiseforstyrrelser er menn. Anslaget er imidlertid hentet fra spesialhelsetjenesten på starten av 2000-tallet.

Det som er sikkert, er at bare 1 av 20 som tok kontakt med ROS i fjor, var menn.

– Mange menn lider i det skjulte. Vår erfaring er at menn ofte bruker lengre tid før de velger å ta steget og oppsøke hjelp med spiseforstyrrelsen, mener Nitter.

Mann nok til å be om hjelp

Dette er en av årsakene til at ROS nå har startet kampanjen «Mann nok».

De er spesielt interesserte i å få menn som lider av dette til å erkjenne at det er nettopp spiseforstyrrelse de lider av – slik at de da tør å oppsøke hjelp.

– For mange menn er det en dørstokkmil. Vanskelige tanker og følelser om mat kropp og vekt skal en liksom ikke ha som mann, sier Nitter, som er prosjektleder for «Mann nok».

Når flere tør, tror hun spesialistene blir mer interesserte i å jobbe mer rettet mot menn.

Rune Sandø synes det er svært viktig at menn med spiseforstyrrelse får vite at de ikke er alene. Enten det er anoreksi, overspisingslidelse eller en annen form for forstyrrelse knyttet til kropp, følelser og mat.

Det er derfor han velger å stå frem i media.

Etter at han selv fikk diagnosen, har han opparbeidet seg et stort nettverk av menn som lider av det samme.

– Nå vet jeg at jeg ikke er alene om dette. Og det vil jeg at flere skal vite. Vi kan ikke snakke nok om at også menn er rammet av dette.

Har lært seg å leve med spiseforstyrrelsen

Om han noen gang blir helt friskmeldt, tviler han sterkt på. Han sier at hver dag er en kamp mot fristelser.

– Men med riktig behandling, tror jeg at vi med spiseforstyrrelse kan lære å leve med den, sier Sandø.

Spørsmålet er da om riktig behandling mot spiseforstyrrelser for menn er noe annet enn for kvinner?

Nei, mener Cathrine Nitter.

– Erfaringene jeg har gjort meg i ROS, er at sykdomsbildet er veldig likt. Det viktigste er å møte menneskene med empati, forståelse og direkte spørsmål.