Flere og flere velger melkerobot

Bonde Tomas Grande har vurdert fram og tilbake i flere år.

– Enten hadde jeg vært nødt til å trappe ned drifta, eller utvide. Jeg endte opp med at det var for kjedelig å trappe ned, så jeg valgte utfordringa og spenninga ved å utvide og bygge nytt fjøs, sier Grande.

• Les også: Digitale fjøs gjør bondeyrket spennende for ungdom

– Etterspørselen øker

Det nye fjøset er på gang, og i dag støpes fjøsgolvet. Grande investerer seks millioner, og deler av summen går med til melkerobot.

Sten Kjelås fra Felleskjøpet har solgt melkeroboter i sju år, og han ser at etterspørselen bare øker.

– Mange går over til melkerobot. Noen har hatt båsfjøs og bygger ut det, eller de bygger nytt. Andre har hatt eksisterende løsdriftsfjøs, og gjør om til robotmelking, sier han.

300 «robotbruk» i Midt-Norge

En melkerobot er ei automatisert melkemaskin. Kyrne bestemmer selv når og hvor ofte de vil melkes.

Over 1000 melkeroboter er nå i drift her i landet. Ca. 300 «robotbruk» leverer melk til Tine Midt-Norge, så i denne delen av landet kommer 1/4 av all melka fra robotmelking.

På gården Øvre Lønnum i Sparbu har kyrne gått inn og ut av melkeroboten siden 2009. Det gir bonden Tore Kristensen mer frihet i hverdagen.

– Det er mer fleksibelt enn før, vi trenger ikke lenger å gå i fjøset til faste tider, sier han.

• Les også: Bondeparet som går mot strømmen

Fornøyd med automatisk «budeie»

Når melkinga foregår manuelt, med melkemaskin som bonden må koble på hver enkelt ku, er det viktig at melkinga foregår til noenlunde samme tid både morgen og kveld.

Med robotmelking regulerer kyrne dette selv, og bøndene blir ikke låst opp mot faste fjøstider.

– Når jeg kan velge mer fritt tidspunkt for å gå i fjøset, betyr det at jeg kan prioritere å bruke tid sammen med de fire ungene mine, og er mer fleksibel. Jeg kan for eksempel være med ungene på fotballkamp, sier Kristensen, som er såre fornøyd med å ha en automatisk «budeie» i fjøset.