Bondeparet som går mot strømmen

I dag blir melkekyrne flyttet inn i nybygget samtidig som ekteparet får opplæring i robotmelking.

– Vi gleder oss stort. Dette vil føre til en lettere hverdag for oss, sier de to.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Heretter trenger vi ikke lenger å være i fjøset for å melke kyrne. Den jobben kan vi gjøre i finstasen hjemme i stua, eller fra et hvilket som helst sted i verden bare vi har tilgang til en datamaskin, gliser Markus.

Har kjempet en hard kamp

Men smilet har ikke vært like bredt hele tida. Ekteparet har måttet kjempe en hard kamp for å få lån og tilskudd til ny-fjøset. Innovasjon Norge var skeptisk til byggeprosjektet som opprinnelig hadde en kostnadsramme på cirka til millioner kroner.

– Ulønnsomt, var svaret trebarnsfaren fikk fra Innovasjon Norge i første omgang.

– Dersom dette ville vært det endelige svaret fra Innovasjon Norge, ville også vi ha blitt et tall i statistikken over antall nedlagte gårdsbruk i Finnmark og landet for øvrig, forklarer Markus.

• Les også Finnmarken, ekstern lenke: Bonde frykter slutten
• Les også på samisk: – Dál ferten vuovdit mielkeeari ja šibihiid

Ifølge P4 Nyhetene har om lag 6000 bønder lagt ned driften de siste sju årene i Norge. 50.000 gårdsbruk mottok produksjonsstøtte i 2005. I 2012 var tallet redusert til 44.000 bruk.

Også i Finnmark går tallene bare nedover. I 1969 var det 3040 gårdsbruk i Finnmark. Per 1. januar 2012 var det kun 344 gårdsbruk igjen. De siste 12 årene har det derfor forsvunnet 261 gårdsbruk i Finnmark, en nedgang på hele 88 prosent.

Størst antall gårdsbruk i Finnmark, er lagt ned i perioden 1969 til 2000. Men nedgangen er dramatisk også etter den tid, viser oversikten fra Statens landbruksforvaltning. I 2000 var det 605 bruk med jord i drift i Finnmark. Siden da er det blitt 261 færre, en nedgang på 43 prosent.

Behov for fornying

– Nedslitte og umoderne driftsbygninger tror jeg er en av hovedårsakene til at folk kommer i dilemma. Man har kun to valgmuligheter, enten å slutte eller å modernisere fjøset i forhold til dagens standardkrav, forklarer Markus.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Også vi var i samme dilemma, og vurderte sterkt å avvikle den 43 år gamle familiegården, og selge kvoten. Den gamle driftsbygningen holdt rett og slett ikke mål. Den er tilpasset datidens krav, og det var heller ikke plassmuligheter til å utvide gården der den står i dag.

Derfor var det første svaret fra Innovasjon Norge, som et slag i trynet, innrømmer Markus.

Men ekteparet trivdes med gårdsarbeidet, og hadde så uendelig lyst til å fortsette med melkeproduksjonen.

– Derfor bestemte vi oss for å gjøre et nytt forsøk, og reduserte kostnadene til ny-prosjektet med cirka en million kroner, forklarer Markus.

• Les også: Får likevel støtte til nytt fjøs

– Kostnadsreduksjonen førte til en bedre sammenheng mellom driftsgrunnlaget og økonomi. Derfor sa vi oss villig til å bidra med lån og tilskudd, svarer seniorrådgiver Bodil Pettersen i Innovasjon Norge, avdeling Finnmark.

Beholdt melkeroboten

Men i arbeidet med å redusere kostnadene, nektet Markus og Ellen Ingvild å stryke bort melkeroboten.

– Takk og pris. Dette gjør at vi nå får frigjort tid til andre arbeidsoppgaver. Det er den viktigste forskjellen fra tradisjonell maskinmelking, forklarer Markus.

Hvis roboten ikke ringer og varsler at noe må sjekkes, trenger de ikke å være i fjøset grytidlig slik de gjør det i dag.

De har full oversikt over kutrafikken inn og ut av melkeroboten fra et kontor i hjørnet av fjøset. På en pc kan de også avlese helt nøyaktig registreringer av parametre som fôrforbruk, melket volum og fett og proteininnhold i melka.

– Trenger flere med stå-på-vilje

Dagen før kyrne ble flyttet over fra den gamle driftsbygningen til ny-fjøset, hadde ekteparet invitert låne- og tilskudds-ytere til en omvisning. Her kom også godkjenningsstempelet:

– Markus er dyktig, han jobber og står på! Han går mot strømmen og gir ikke opp. Da er alt mulig. Og nå står han her med et nybygg i ypperste klasse, roser bygningsrådgiver Landbruk i Nord, Marit Gåre.

Sametingsråd Marianne Balto (Ap) er enig. Også hun var invitert til omvisningen og bløtkakefesten.

– Landbruket trenger flere slike som Markus og Ellen Ingvild medstå-på-vilje, svarer Balto.

Har utløst større tilskudd

– Jeg er kjempeglad over at de ikke ga opp drømmen sin. Denne saka har ført til at støtteandelen fra Innovasjon Norge til nyetablerere i Finnmark har øket med 15 prosent. De har rett og slett banet vei også for andre unge folk som ønsker å satse på landbruket, forklarer Balto.

– Men også Sametinget vil i år gi større støtte til nye etablerere enn det vi tidligere har gjort.

Artikkelen fortsetter under bildet:

En undersøkelse fra 2010 viser at investeringskostnader på produksjonsanlegg i landbruket i Finnmark, ligger 20-30 prosent høyere enn i sentrale strøk i Trøndelag og lenger sør i landet.

– Dersom landbruket i landet skal overleve, spesielt i samiske områder, så trenger vi nye etablerere. Men altfor mange gårder er gått ut av dato. Derfor er det nødvendig med gode låne- og tilskuddsordninger til renovering eller til nybygg, forklarer Balto.

– Men dersom arbeidsplassen skal innfri dagens krav med fritid, er robot-investering en nødvendighet.

- Markus Heiberg gjør i praksis det vi politikere forsøker å bidra til; å fornye landbruket i fylket. Han viser en vilje til å satse på lokale forutsetninger og råvarer som det står respekt av. Denne optimismen ønsker vi å videreformidle til hele Finnmark, sier sametingsråd Marianne Balto.

Gir positive ringvirkninger

Også varaordfører Hartvik Hansen (Felleslista) var på bløtkakefesten.

– Jeg slutter meg i rekken av gratulantene og er enig med de som sier at landbruket trenger flere slike som Markus og Ellen Ingvild. Landbruksnæringen har skapt enorme positive ringvirkninger i Tana kommune. Derfor er vi i kommunen glade for at Markus og Ellen Ingvild ikke ga opp, sier Hansen.