Millionprosjektet som skulle få oss til å spise sunnere, fungerte ikke

– Deigen ser ut som deig, i alle fall, sier Sivert Klingenberg til medelev Marius Skovbo Andreassen.

Det er samisk tema på kjøkkenet til kokkeelevene ved Bodø videregående skole. Gahkkodeigen får kjørt seg i eltemaskinen. Et samisk brød laget med sirup, anis, og både fint og grovt mel.

På bordet ved siden av kutter de andre elevene opp gulrøtter, potet og løk til en klassisk bidos.

Og allerede her gjør kokkeelevene noe som myndighetene gjerne vil at vi alle skal gjøre mer av.

• Det er ikke alltid like enkelt å spise sunt. For eksempel får en leverpostei for barn kritikk for hva den inneholder.

Fiasko til flere millioner kroner

I desember i 2016 signerte helsemyndighetene og matbransjen en avtale for å jobbe for å bedre nordmenns kosthold.

Målene var klare: Vi skulle blant annet spise 20 prosent mer fisk, frukt og bær, grønnsaker og grove kornsorter. I tillegg skulle vi spise mindre tilsatt sukker og mettet fett.

For å nå disse målene ble flere tiltak iverksatt. Deriblant kampanjen #Merav i 2018.

Reklamefilmer og forskjellige inspirasjon til matlaging var noen av kampanjene #Merav satset på.

Hva #Merav-konseptet og de andre kampanjene har kostet, kan ikke Helsedirektoratet svare nøyaktig på. Men hver kampanje har blitt budsjettert med mellom 500.000 og 1,5 millioner kroner årlig.

Nå, omtrent syv år etter at avtalen ble signert, er de langt unna målene om en økning på 20 prosent.

Vi spiser mindre fisk, mindre frukt, bær og grove kornprodukter, og får i oss like mye mettet fett som tidligere.

– Målene om en 20 prosent økning i forbruket av disse produktene var et ambisiøst mål. Vi ser at det må andre tiltak til for at vi skal klare å nå dette, skriver Linda Granlunds i Helsedirektoratet i en e-post til NRK.

– Det synkende forbruket av frukt og bær er negativt for folkehelsa. Vi skulle også gjerne sett at flere valgte å bytte ut noe av det røde kjøttet med fisk, sjømat eller vegetarretter. Dette vil også ha god effekt på helsa siden kjøtt og spesielt bearbeidede kjøttprodukter er en av de største kildene til mettet fett, noe vi ønsker at folk skal få i seg mindre av.

Kokkeelevene ved Bodø VGS er ikke nødvendigvis overrasket. Heller ikke de velger frukt og grovbrød først når de skal spise.

Boller og Red Bull

– Jeg spiser faktisk havregrynsgrøt til frokost som oftest, men middagene kan fort bli lite variert. En toast kanskje, sier Sivert Klingenberg.

– Det blir for det meste boller fra butikken og Red Bull, sier Marius Skovbo Andreassen.

– Enn fisk?

– Fisk har jeg ikke et særlig godt forhold til. Det er vel ikke en del av kostholdet mitt.

Erica Johansen har et litt annet kosthold enn klassekameratene sine.

– Jeg er hybelboer, så jeg prøver å gjøre det litt billig når det gjelder middag. Det blir mye kikerter, bønner, pasta og grønnsakblandinger fra frysedisken.

– Hva gjør det med deg å spise sunt?

– Det gir meg litt mer energi i hverdagen.

Men til tross for at det i alle fall føles godt for Erica Johansen å spise sunt, og vi hører det fra mange hold at frukt, grønt, grovekorn og sjømat er bra for oss, så spiser vi altså ikke mer av disse tingene.

Hvorfor?

– Jeg tror prisen er en viktig årsak, sier Erica Johansen.

– Det som ikke er bra for oss blir billigere og det som er bra for oss å spise blir stadig dyrere, mener Sivert Klingenberg.

At matprisene har økt de siste årene er ingen hemmelighet. Men det er interessant å se på hva som øker mest i pris.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisene på fisk og sjømat har økt betraktelige mye mer enn andre matvarer, kun slått av olje og fett.

Også Linda Granlund i Helsedirektoratet tror pris spiller en viktig rolle.

– Det er nok flere faktorer som spiller inn på konsumet av disse matvarene. Vi ser blant annet i våre årlige undersøkelser at pris er en av de viktigste driverne når folk handler matvarer. Da er det blant annet ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt, skriver hun.

– Vi vet at prisvirkemidler fungerer. Vi har derfor flere ganger foreslått at man bør se på lavere beskatning på sunn mat og høyere skatter og avgifter på usunn mat som et virkemiddel.

Men er det norske kostholdet helt krise?

En rapport fra Helsedirektoratet viser at vi nordmenn får i oss mer eller mindre anbefalt mengde av de næringsstoffene vi trenger.

Samtidig spiser vi litt mer mettet fett og tilsatt sukker enn anbefalt.

– Det er mye bra med det norske kostholdet, men også flere utfordringer. For eksempel for lavt inntak av frukt, grønt, grovt og fisk, og for mye sukker, salt og mettet fett. Vi vet også at det er store ulikheter i kostholdet i befolkningen, spesielt blant unge og de med lavere sosioøkonomisk status, skriver Linda Granlund.

Nylig var direktoratet og matbransjen samlet til et seminar i Oslo, der de blant annet diskuterte veien videre for å få oss til å spise mer av de sunne matvarene.

– Budskapene om hva vi bør spise mer av har blitt en del av Helsedirektoratets samlede kommunikasjonskonsept, Lev. Det løfter frem små grep en kan gjøre for å forbedre både den fysiske og den psykiske helsa. Et slikt konsept har gjort at vi i større grad har kunnet være til stede i aktuelle kanaler igjennom større deler av året, i motsetning til tidligere hvor vi kjørte egne #MerAv kampanjer i en 3–4 ukers periode hvert år, skriver Linda Granlund.

Og dersom du trenger noen helt konkrete tips, har kokkeelevene ved Bodø VGS noen sunne ess i ermene.

– Vi lager ofte wok med stekt laks og grønnsaker, det er enkelt og godt, sier Sivert Klingenberg.

– Tacosuppe er smart. Da koker du suppe på det du har av grønnsaker i kjøleskapet, og eventuelle rester av tacosaus, litt vann og tacokrydder, sier Erica Johansen.

• Eventuelt kan du prøve denne stygge fisken som en Michelin-kokk mener smaker bedre enn vanlig torsk.