Hopp til innhold

Livsstilssykdommer krever bedre sårpleie

Honning, sølv og vakuumbehandling må til for å få sårene til å gro hos en pasientgruppe i stor vekst. Diabetikere og sofaslitere fører til at flere sykehus må spesialisere seg på sårbehandling.

Sårbehandling

Diabetikere er spesielt utsatt for å få sår på bena som ikke vil gro. Hvert år må 500 personer amputere på grunn av slike sår. Diabetesforbundet berømmer økt satsing på sårbehandling i distriktene.

Foto: Erwin Wodicka / Colourbox

De nye livsstilssykdommene gjør seg ikke gjeldende bare i hjerte-karstatistikken. Diabetes og mangel på fysisk aktivitet øker også faren for å få sår på kroppen som ikke vil gro. Et sår på hånden eller foten som aldri gror, kan bli et stort problem.

500 såramputasjoner

Sårbehandling

Spesialister tar seg av sår som er vanskelige å pleie.

Foto: Ill.foto:Heiko Junge / Scanpix

Sigrid Fløan Mære Aaring

Sykepleier Sigrid Mære Aaring sier sårbehandling kan avverge amputasjon.

Foto: Privat
I Norge har mellom 30 000 og 40 000 personer fotsår, og det blir foretatt mellom 400 og 500 amputasjoner hos diabetikere som har sår på føttene som ikke vil heles. Problematiske sår er en økende utfordring for helsevesenet ute i distriktene.

Ved sykehuset Namsos i Nord-Trøndelag har det nå blitt åpnet en egen poliklinikk for sårbehandling. Sykepleiere, lege, fotterapeut og ortopedisk verksted står klare for å bidra med kunnskap og behandling.

– Mange mennesker går rundt med vanskelige sår som de ikke får hjelp for. Det kan være vanskelige leggsår eller andre sår. Mange tør heller ikke spørre om hjelp, forteller operasjonssykepleier Sigrid Mære Aaring ved Namsos sykehus.

Diabetes og dårlig blodsirkulasjon

Det er ofte eldre personer som sliter med dårlig blodsirkulasjon, som får sår som ikke vil bli bra. Når blodtilførselen er redusert, kan det føre til at det i første omgang dannes sår, i tillegg kan groprosessen bli hindret uten næringsstoffene i blodet.

Spesielt diabetikere har stor risiko for å få sår på føttene som blir kroniske.

– Vi må først finne ut hva som er årsaken til at pasienten får slike sår. Deretter må vi behandle på best mulig måte. Såret må renses for bakterier og døde hudceller. Det må legges en god bandasje som renser videre og gir den næringen såret trenger for å gro, forklarer Mære Aaring til NRK.

Sølv og honning

Sårskader har alltid vært et problem som mennesker har slitt med, og i naturen finner man en mengde planter og urter som skal hjelpe helingsprosessen, som for eksempel groblad. Moderne medisin og forskning bidrar til at det oppdages stadig nye metoder for å få bukt med sårskadene.

– Vi har bandasjer som virker bedre enn før. Vi bruker sølv og medisinsk honning, noe som er nytt. Vakuumbehandling er også veldig effektivt på en del sår, forteller sykepleieren.

Medisinsk renset honning og bandasjer med sølv har vist å ta knekken på resistente bakterier og blir nå brukt i moderne sårbehandling. Til tross for nye metoder, er det likevel mange som opplever at sårene ikke vil gro uansett hvilke tiltak som blir forsøkt.

– I ytterste konsekvens er vi nødt til å ta vekk den kroppsdelen som har sår som ikke vil gro. Det kan være en finger, en tå eller en fot. Dersom vi kommer i gang med sårbehandling tidlig, er det større sjanse for å få såret til å bli bra, mener Mære Aaring.

– Sårsatsing er god helseøkonomi

Bjørnar Allgot

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

Foto: Peder Sognedal

I Oslo sitter generalsekretæren i Diabetesforbundet og jubler over at sårbehandling blir tatt på alvor.

– Dette er veldig bra og viktig. Sår som ikke vil gro er starten på en amputasjon. Mange diabetikere har dårlig grokjøtt på grunn av dårlig regulert blodsukker. I tillegg har mange nedsatt førlighet i føttene og oppdager ikke sårene før de har utviklet seg, forklarer generalsekretær Bjørnar Allgot til NRK.

Han berømmer satsingen på sårbehandling og mener det ikke bare er pasientene som tjener på dette.

– Tidlig behandling er nøkkelen til at man unngår dyrere behandling senere. Det reduserer også antallet amputasjoner. En slik sårklinikk er rett og slett god helseøkonomi, forklarer Allgot.

Sår hemmer det sosiale

På sykehuset i Namsos har spesialsykepleier Sigrid Mære Aaring enda et argument for å satse på sårpleie.

– Det er også et viktig sosialt aspekt ved dette tilbudet. Hvis man har et illeluktende sår som kanskje væsker, så har man kanskje ikke så lyst til å gå ut. Ved å ha rene sår med riktig pleie, kan man fortsette å treffe folk som før, sier Mære Aaring til NRK.