5 år siden, 22.juli, dagen da livet forandret seg brått. Terroren kom til Norge da bomba eksploderte i regjeringskvartalet og massakren på Utøya ble et faktum. Og vi som folk fikk frykten plassert midt i mellom oss.
Kanskje du ikke skal markere 22.juli, fordi det ikke angår deg direkte? Da ber jeg deg om å tenke deg om en gang til.
Terror og frykt må møte motstand
Jeg skal markere denne dagen
- for Rolf Christopher, min sønn som ble drept, og for alle de andre som brutalt og hensynsløst ble tatt av dage denne sommerdagen.
- for sønnen min Sebastian som berget livet og for alle de andre som kom fra det med livet i behold denne grusomme fredagen.
-for meg selv og for alle de andre som mistet sine kjære, som nå må leve med terrorens byrde resten av sitt liv.
Jeg vil også markere dagen slik at terror og frykt møter motstand, på den enkle måten gir jeg LIVET og FRIHETEN næring. Det er mulig å sørge og glede seg over livet samtidig.
Over hele verden
Terroren er dessverre en del av vår vakre jords hverdag. Senest 14.juli i år ble den idylliske Middelhavsbyen Nice i Frankrike hardt angrepet og uskyldige barn og voksne ble meiet ned. Skal vi møte det med likegyldighet?
Terroren har mange ansikter, vi må sette grenser og vurdere hvem vi frykter, men først og fremst bør vi vise frykten og likegyldigheten motstand.
Jeg ser fram til 22.juli med uro, min livs verste dag, da mine to sønner møtte døden og terrorens grusomhet. En fikk leve, den andre ble fratatt sitt liv. Juli vil for alltid ha denne kontrasten i seg. Den brutale og altoppslukende sorg sammen med den absolutte fantastiske gleden.
Møt opp
Jeg håper du blir med og markerer denne dagen;
-for de som måte bøte med livet
- for de som for alltid er brennmerket av hendelsen
- men at du også markerer denne spesielle julidagen for ditt eget og for alle andres liv som skal leves videre.
Møt opp og vis frykten, passiviteten og likegyldigheten motstand.
