Spesialistene på sykehusene mener blant annet at de får for mange unødvendige pasienter, og at henvisningene har for dårlig informasjon om tidligere sykdommer, diagnoser og pasientens helse.
– Det var bare 16 prosent som svarte at henvisningene stort sett var gode, og det er en lav andel, sier Pål Erling Martinussen, som er seniorforsker ved avdeling for helsetjenesteforskning ved Sintef teknologi og samfunn i Trondheim.
Seniorforsker Pål Erling Martinussen ved Sintef i Trondheim tror mange sykehusleger fokuserer mer på klinisker resultater i forhold til fastleger som kan ha flere grunner til å henvise pasienter til spesialist: Arbeidspress, usikkerhet, frykt for klager og ønske om at pasienten skal bli fornøyd i tillegg til konkrete medisinske årsaker.
Forskerne har spurt 1200 norske leger om hva de synes om kvaliteten på henvisningene de får fra fastlegene, og hva de syns om samarbeidet mellom allmennleger og spesialister.
– Fastlegene fungerer som portvakter inn til spesialistene på sykehuset, sier Martiniussen som ikke har undersøkt selve henvisningene, men altså spurt spesialistene hva de synes om dem.
Ideelt sett skal de sende en henvisning hvor de beskriver hva som feiler pasienten, sykdomshistorikken, tidligere diagnoser og hva som er gjort før.
60 prosent mente at kvaliteten på henvisningene var variable.
Les også:
– Fastlegene føler seg overkjørt
Forskerne ved Sintef har funnet ut at det er tre ting som avgjør hvor fornøyd spesialistene er med henvisningene:
- Hvor mange pasienter fastlegen har.
Fastlegene som hadde flest pasienter fikk de dårligste karakterene fra spesialistene.
- Hvor gode samarbeidsarenaer det er mellom fastlegene og spesialistene.
Der både spesialistene og fastlegene mente de hadde godt samarbeid, var de også mer fornøyd med henvisningene.
- Om spesialistene har vært allmennlege selv.
Fastlege og professor i samfunnsmedisin, Steinar Westin tror mye av grunnen til at henvisningene er dårlige er at fastlegene verken har nok tid til å gjøre undersøkelser selv, eller delta i samarbeidsforum med spesialistlegene.
Foto: Geir Mogen / NTNUDe sykehuslegene som selv hadde jobbet i primærhelsetjenesten var mest positive til henvisningene fra fastlegene. Forskerne tror fastlegene ser på flere faktorer enn kun de rent kliniske, som for eksempel at pasienten trenger å bli beroliget av å få et sikkert svar fra en spesialist.
– Det kan også ha en sammenheng med at de bedre forstår hva fastlegen mener, og hvordan det er å være fastlege, tror fastlege og professor i samfunnsmedisin, Steinar Westin.
Han har sett på rapportene og syns ikke det er rart at fastlegene med flest pasienter får minst skryt.
– Det er viktig info og ikke overraskende, men det sier at vi ikke må ha to adskilte verdener, og vi som fastleger må ha armslag og tid nok til å gjøre dette arbeidet ordentlig, sier han.
– Det er et slik at vi har et venteværelse som vi skal forsøke å få unna. Jeg tror det er en alminnelig opplevelse blant fastleger å føle seg ganske overkjørt, sier han.
Ikke tid til samarbeid
Han er heller ikke overrasket over at de som har rutiner for samarbeid har en mer positiv opplevelse av henvisningene fra fastlegene.
– Det er klart at når man er under stort press så blir samarbeidet dårligere, sier han.
Han mener det er en utfordring at fastlegene ligger under kommunene, mens sykehusene er regionale, så man er avhengige av at det finnes gode arenaer for felles kontakt mellom sykehusleger og allmennpraktikere. Men så må man også ha tid til å møtes.
– Slik det ser ut i min hverdag er det å sette av tid til disse samarbeidsmøtene også en knapphetsfaktor, sier Westin.
Her kan du høre intervjuet med Pål Erling Magnusen og Steinar Westin i Norgesglasset.
– Ingen krise for pasienten
Undersøkelsen viser altså at sykehuslegene mener de får en travlere hverdag fordi de får for mange pasienter fra fastlegene, samtidig som det tyder på at det også er fastlegene med størst arbeidspress som sender de dårligste henvisningene.
Både spesialistene på sykehusene og fastlegene sier at de også har dårligere tid fordi de har et økt krav til rapportering.
– Det er jo en diskusjon som pågår hvor mye slik rapportering vi skal ha i helsetjenesten, men det blir forventet av oss at vi skal gjøre mange flere oppgaver en før, sier Westin.
Selv om de begge ser at det er rom for store forbedringer med mer samarbeid mellom allmennlegene og spesialistene, tror de ikke at det er noen stor krise for å pasientene.
– Det er ikke noe nytt. Også da jeg var medisinstudent pleide spesialistene å lage humor og le av fastlegenes dårlige henvisninger, og skryte av hvor fantastisk pasientene fikk det når de kom til dem.
– Det er to forskjellige verdener, og det har alltid vært en kulturkonflikt, men når alt kommer til alt så er det ikke så verst samarbeid likevel, sier han.
