Til sammen mener Helfo at spesialistlegen uberettiget har fått utbetalt sju millioner kroner fra det offentlige ved at det er blitt skrevet ut fiktive henvisninger ved legesenteret.
Etterforskningsleder Rune Skjold
Foto: NRK– Anmeldelsen går på at pasienter har møtt på legekontoret og har blitt henvist til spesialisten. Vi tror at disse pasientene ikke har vært innom henvisende lege, og at det dermed er blitt produsert en fiktiv henvisning, forklarer etterforskningsleder Rune Skjold til NRK.
Saken ble anmeldt i fjor høst. I februar i år ble mannen pågrepet mens han var på jobb, og satt ett døgn i varetekt.
I utganspunktet gjaldt anmeldelsen bedrageri, men politiet vurderer også saken opp mot andre straffebestemmelser som grov økonomisk utroskap og dokumentfalsk.
– Vi ser alvorlig på saken. Det er snakk om midler fra det offentlige, og vi etterforsker bredt, sier politiadvokat Susie Langsem Bergstrand.
– Gjelder 2600 henvisninger
Til sammen mener politiet at det er blitt gjort minst 2600 henvisninger til den siktede spesialisten, uten at pasientene hadde vært inne til undersøkelse hos en lege.
Andre leger ved senteret skal ha visst om at det ble skrevet ut henvisninger i deres navn, men har i avhørt sagt at de var overrasket over omfanget.
Politiet understreker at mange av pasientene kanskje uansett hadde blitt henvist til spesialisten, men mener at henvisningene ikke er blitt gjort etter regelverket og dermed er ugyldige.
Ifølge Helfo har spesialistlegen uberettiget fått utbetalt rundt 7 millioner kroner i refusjon fra det offentlige etter konsultasjoner med pasienter som har fått slike henvisninger.
Politiet mener at de nå har fått en viss oversikt over hva som har skjedd i saken, og sier de trolig vil sende den videre til Statsadvokaten i løpet av høsten.
Strafferammen for grovt bedrageri er på seks år. Det samme gjelder økonomisk utroskap.
– Reagerer med vantro
Spesialistlegens forsvarer, Carl Philliop F. Fleischer, sier hans klient stiller seg uforstående til siktelsen.
Legens forsvarer, Carl Philip F. Fleischer.
Foto: NRK– Han reagerer med vantro, og kan ikke se at det her er grunnlag for en straffesak, sier Fleischer.
– Vi kan ikke se at det er noen pasienter som ikke skulle vært hos den legen, som er blitt henvist der. Så vidt vi kan se er det adekvate henvisninger, og det er kun gitt nødvendig helsehjelp, sier han.
Ifølge Fleicscer har alle pasientene som er blitt henvist til spesialisten blitt undersøkt av erfarent helsepersonell, men har altså ikke vært inne hos legen som står oppført som henvisende lege.
– Det er ikke tale om fiktive eller falske henvisninger her, det er feil ord. Hvis det er noe galt med disse henvisningene, så må det i tilfelle være at de er mangelfulle ved at henvisende lege ikke har vært tilstrekkelig involvert. Her mangler regelverket klare kriterier for omfanget av henvisende leges kontakt med pasienten, sier forsvareren.
– Mer effektivt
Fleischer mener at man ikke kun kan se på det formelle, men at man må se på pasientene og om det er reell grunn til å tro at pasienter er blitt uriktig henvist eller ikke.
– Dersom man skulle komme til at de har vært mangelfulle, kan vi ikke se at det har hatt noen konsekvenser, eller at det har ført til noen uriktige utbetalinger fra det offentlige, sier Fleischer.
– Hva har formålet med praksisen vært?
– I første omgang å kutte ned på køene og være effektive. Deretter å spare pasienter for det mange opplever som en helt overfløidg legetime, når man vet allerede etter første henvendelse i skranken at de skal til en spesialist, sier han.
– Ikke kjent
Politiet vurerer også en foretakssiktelse mot legesenteret Oslo Akutten, men har ikke tatt en endelig avgjørelse om dette.
Ledelsen i Oslo Akutten ønsker foreløpig ikke å kommentere saken overfor NRK, men skriver følgende i en tekstmelding:
«Styret ved Oslo Akutten er ikke kjent med at praksis rundt internhenvisninger har vært i strid med gjeldende regelverk. Angjeldende spesialist har påklaget HELFOs vedtak.».
- Les også:
- Les også:
