– Det har vist seg at det over store deler av landet ikke har latt seg gjøre å opprettholde beitenæringen, verken i rovviltprioriterte eller i beiteprioriterte områder. Dette skyldes i vesentlig grad at rovvilttrykket i de fylkene som har størst rovvilttetthet har vært for høyt, skriver Bartnes og lederne i brevet til klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
Rovviltforliket ble vedtatt av Stortinget i 2011. Det gir rammer for forvaltninga av rovvilt i Norge. Det ble satt nasjonale målsettinger og disse definerer hvor store bestandene skal være.
– NINA bør ikke ha hovedansvaret
Organisasjonene mener evalueringa må omfatte ei helhetlig vurdering av rovviltpolitikken og konsekvensene for norsk matproduksjon. De mener det også må vurderes hvordan gjennomføringa av forliket påvirker berørte lokalsamfunn, det skriver Bondelaget.no.
Dette krever tung landbruksfaglig forskningskompetanse, og dermed bør ikke NINA (Norsk institutt for naturforskning) ha hovedansvaret for gjennomgangen, mener lederne.
– NINA er svært nært knyttet til miljøvernmyndighetene og rovviltforvaltningen, både som premissleverandør og i utforming av forvaltningen. Med bakgrunn i dette mener Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit at NINA, av habilitetsmessige årsaker, ikke kan være hovedansvarlig for å gjennomføre en slik evaluering alene, skriver lederne i brevet.
(Artikkelen fortsetter under):
Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes mener evalueringa av rovviltforliket krever tung landbruksfaglig forskningskompetanse og at NINA ikke bør ha hovedansvaret for gjennomgangen.
Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpixNINA ikke enig
Administrerende direktør i NINA, Norunn S. Myklebust.
Foto: Herskedal, Kjell / NTB scanpixAdministrerende direktør i NINA, Norunn S. Myklebust, mener påstandene bondelaget kommer med er misvisende. I en mail til NRK skriver hun at NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur og samfunn.
– Vi driver oppdragsforskning for både offentlige etater og privat næringsliv. I tillegg driver vi forskning finansiert av Norges forskningsråd og EU. Vår oppgave er å levere kunnskap til bruk i politikk, forvaltning og verdiskapning, og faglig integritet og vitenskapelig kvalitet er meget viktig for oss, skriver hun.
Myklebust mener NINA vil tilføre kunnskap om de norske rovdyrene i en ny gjennomgang av rovviltforliket.
– Det vil være naturlig at en slik evaluering gjennomføres i samarbeid med blant annet Norsk institutt for bioøkonomi, som kan vurdere konsekvenser for landbruks- og matpolitikken. Det overordnete målet for NINA er å bidra med objektiv kunnskap som kan gjøre en forskjell og gi gode landbruks- og miljøløsninger for samfunnet, avslutter hun.
