NRK Meny
Normal

Her kan det bli lønnsomt med gruvedrift igjen

Gruveeventyret i det lille tettstedet døde ut for 30 år siden. Høye kobberpriser gjør til at det kan bli ny drift i de gamle gruvegangene.

Skorovatn

Skorovatn var et livlig gruvesamfunn fram til 1984. Nå kan det bli nytt liv i bygda.

Foto: NTB / SCANPIX

Stian Brekkvassmo

Namsskogan-ordfører Stian Brekkvassmo har tro på ny gruvedrift i kommunen.

Foto: Espen Sandmo/NRK

På det meste bodde det 700 personer i gruvesamfunnet i Skorovatn i Namsskogan i Nord-Trøndelag. Tettstedet hadde egen skole, kirke samfunnshus og butikk. Herfra ble det hentet ut tonnevis med malm mellom 1952 og 1984. En egen taubane fraktet malmen ned til båthavn på Kongsmoen i Høylandet kommune for videre utskiping.

Modelleres i 3D

Nå skal malmforekomstene i fjellet kartlegges på nytt og modelleres i 3D. Regionalt utviklingsprogram i Nord-Trøndelag ga tirsdag 750.000 kroner til prosjektet, som på sikt kan føre til ny gruvedrift i Namsskogan.

– Vi skal gjøre nye undersøkelser både fra fly og på bakken. I tillegg skal vi også se nærmere på gamle borehull. Vi skal også huske på at prisen på kobber er høyere nå enn da gruva ble nedlagt. Denne prisøkningen er større enn kostnadsøkningen ved å drive gruva, forteller ordfører i Namsskogan kommune, Stian Brekkvassmo.

Undersøkelsene skal altså ende opp i en 3D-modell av hele malmforekomsten i Skorovatn. Det var i sin tid Elkem som startet utvinning av fine malmforekomster i 1952. Produktet var svovelkis og selskapet tjente i starten gode penger. Men så forsvant markedet for svovelkis på verdensbasis.

Kobber og sink

Så ble det satset på utvinning av kobber og sinkkonsentrater, men her var det mindre ressurser og gruva begynte å gå tom. I tillegg falt også prisene på kobber.

I 1977 etablerte staten det såkalte kobberfondet som midlertidig reddet økonomien. I 1984 var det slutt på gruvedriften i Skorovatn, men nå skal det gjøres et nytt forsøk.

– Vi mener det er et stort geologisk potensial i Skorovatn. Vi samarbeider med eksperter i Norges geologiske undersøkelser (NGU) som har jobbet med geologien i området i mange år.

– Vi vet at det er potensial der det har vært drevet forekomster tidligere. I tillegg er jo både infrastrukturen og gruvetradisjonen til stede fra før i Skorovatn, mener Per Helge Høgås fra Sintef som er leder for mineralprosjektet i Indre Namdal.

Grunnboringer

Ordfører Stian Brekkvassmo er optimistisk.

– Teknologien rundt dette utvikler seg stadig vekk, og nå skal vi undersøke hva som finnes ned til minst 1000 meters dybde. Målet vårt med dette prosjektet er å skaffe et grunnlag for å gå videre til neste steg. Det vil være grunnboringer som igjen kan skaffe mer håndfaste bevis for hva som faktisk finnes nede i fjellet, sier Stian Brekkvassmo.