DNA-analyser i ettertid viser at ulven som ble skutt i Snåsa rett før jul var en immigrant fra den finsk-russiske ulvebestanden, skriver Norsk institutt for naturforvaltning, .
- Det er svært synd at den finsk-russiske ulven ikke fikk bringe sine gener videre til en innavlet ulvebestand som man har i Sør-Skandinavia, sier Arnold Håpnes i Norges naturvernforbund.
- Feilen kunne vært unngått
Den innvandrende ulven kunne ha blitt et viktig bidrag for å motvirke ytterligere innavl i den skandinaviske ulvebestanden, sier forsker Øystein Flagstad ved NINA til .
Norges naturvernforbund anklager Fylkesmann i Nord-Trøndelag for dårlig saksbehandling og mener ulven kunne vært i live.
- Naturvernforbundet mener at fylkesmannen skulle tatt reglene i større grad på alvor, hvor terskelen skal ligge for ulver. Vi kunne raskt ha tatt en DNA-analyse av ulven. Det burde fylkesmannen ha tatt seg tid til for å ha fått frem fakta i saken før det ble gitt fellingstillatelse, sier Håpnes.
- Fulgte reglene
Svein Karlsen, miljøverndirektøren i Nord-Trøndelag mener de fulgte reglene.
- Rutiner er fulgt og grunnlaget er lagt. Det som kan diskuteres er det vi gjorde da vi valgte å gi fellingstillaltelsen. Avveininga var ikke gjort tilfeldig og slett. Den var analysert og vi tok valget med viten og vilje.
Karlsen mener ikke avgjørelsen var forhastet med tanke på skadene ulven kunne ha gjort i området.
- Vi sjekket ut om det fantes kunnskap eller indikasjoner på om ulven var på besøk fra øst, men det fant vi ikke. Vi hadde en ulv i et område hvor det var 2000 rein, og han hadde begynt og gjort skade. Derfor gjorde vi de vurderingene, og gav fellingstillatelse, sier Karlsen.
- Slett og dårlig
Håpnes vil gå videre med saken og sende brev til både Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet hvor de kritiserer saksbehandlingen.
- De kunne bedøvd ulven og fått den flytta, og dermed berget ulven. Så saksbehandlingen er slett og dårlig. Vi synes den rett og slett er elendig, det er tross alt snakk om naturforvaltning av en ekstremt truet dyreart, sier Håpnes.
Karlsen mener valget var riktig.
- Vi gjorde det vi mente var riktig da fellingstillatelsen ble gitt, sier Karlsen.
I helga sa Karlsen til NTB at ulike hensyn i saken kanskje kunne vært vurdert annerledes, men han tok også klare forbehold og beskrev kritikken som etterpåklokskap.
Fylkesmann Inge Ryan ønsker ikke å kommentere saken til NRK, men henviser til sin miljøverndirektør Svein Karlsen.
