Nordtrønderne har gitt helsesvar i 30 år

I dag er helseundersøkelsens base i Levanger utgangspunktet for forskning mange steder i verden. Denne uka feires 30-årsjubileet for Hunt-undersøkelsene.

• LES OGSÅ: Forsker på kroniske smerter

Uante dimensjoner

En av gründerne bak forskningseventyret er professor i anvendt allmennmedisin, Jostein Holmen. Verken han eller de andre som var med fra starten, ante at helseundersøkelsen skulle få slike dimensjoner som vi ser i dag.

– Jeg var med i et nordtrøndersk blodtrykksprosjekt i 1980, og da diskuterte vi hvor mange som gikk rundt med høyt blodtrykk uten å vite om det. For å finne ut av det måtte vi undersøke mange nordtrøndere. Da konkluderte vi med at vi ville undersøke alle sammen, og det var starten på den første store helseundersøkelsen i 1984, forteller Jostein Holmen til NRK.

Verdifulle svar

Hundretusenvis av blodprøver ligger lagret på små rør her ved forskningssenteret i Levanger. Materialet er samlet gjennom 30 år, og har gitt forskere verdifulle svar knyttet til folks sykdom og helse.

– Det var jo ganske sprekt å tenke på å starte en slik undersøkelse for hele fylket den gangen. Vi ga folk et spørreskjema, sjekket blodtrykk og målte og veide folk. I tillegg reiste vi rundt med en buss og tok skjermbildefotografier av 75.000 nordtrøndere, sier Holmen.

• LES OGSÅ: Helsedata fra Hunt offentliggjøres
• LES OGSÅ: Fedme truer folkehelsa

På 1990-tallet ble forskerne i Nord-Trøndelag en del av en nasjonal strategi. Målet var å gjennomføre undersøkelser som kunne si noe om helsesituasjonen for hele befolkningen.

Dermed ble den andre store helseundersøkelsen gjennomført, og forskningseventyret var i gang. På 2000-tallet kom så den tredje og foreløpige siste store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

– Det var jo egentlig litt naturstridig at dette senteret ble bygd opp i Levanger og i Nord-Trøndelag den gangen. Vi kunne jo heller ikke se for oss det som skjer i dag. Nå kommer det nesten ukentlige vitenskapelige artikler på bakgrunn av materialet fra Nord-Trøndelag. Vi har også passert 120 doktorgradsavhandlinger, og i tillegg pågår det rundt 300 prosjekter knyttet til Hunt-materialet, sier Jostein Holmen.

Imponert over nordtrønderne

Jostein Holmen er imponert over nordtrøndernes deltakelse i prosjektet. De har stilt opp for forskerne tre ganger, og kvaliteten på helseundersøkelsene er meget høy.

– Alle nordtrøndere har sluttet opp om Hunt i mange år, og folk har svart og stilt opp på en svært samvittighetsfull måte, mener professoren.

Jostein Holmen mener senteret i Levanger blir viktig for forskningen i framtida.

– Dette er jo et skikkelig skattekammer, og her kan det forskes i mange år ennå, mener Holmen.

LES OGSÅ: Hele verden vil ha Hunt-forskning

Datamaterialet fra nordtrønderne er unikt, og blir i dag analysert, behandlet og tatt vare på av rundt 40 ansatte ved forskningssenteret i Levanger. En av dem som jobber ved biobanken er avdelingsingeniør Elin Kyllo.

– Her henter vi ut materiale som forskerne ønsker å benytte seg av. Dette er en veldig interessant jobb. Ikke minst er det godt å få høre hva forskerne finner ut i de forskjellige prosjektene, sier Kyllo.

Snart klart for Hunt 4

Nå er den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag under planlegging. Det forteller daglig leder, Steinar Krokstad.

– Vi er godt i gang og tror vi vil få på plass finansieringen av Hunt 4. Budsjettet er på 140 millioner kroner, og det er en milepæl for oss. Nå har vi fått over 120 forslag til hva vi skal bruke den neste helseundersøkelsen til, forteller Krokstad.

Steinar Krokstad sier det er en stor interesse for materialet som ligger i Levanger.

– Bare de fire-fem siste årene har vi hatt en utvikling vi ikke har klart å se for oss i det hele tatt. Forskningsaktiviteten er veldig stor innenfor både samfunnsmedisin, allmennmedisin, sosiologi, geografi og samfunnsøkonomi. Det er en stor utnyttelse av materialet vårt, mener han.

Nå skal han og de andre forsøke å få nordtrønderne til å stille opp på dugnad enda en gang.

– Det er en utfordring å forklare folk hvorfor det er så viktig at de stiller opp. Dette vil bli viktig for neste generasjon, og det er et enormt dugnadsprosjekt. Vi skal forsøke å få til en kjapp, smidig og grei opplevelse for folk. Utfordringen blir å få nordtrønderne opp av sofaen, sier Steinar Krokstad.