Politiker Tommy Reinås (MDG) vil gjøre hjemmebrenning lovlig – NRK Trøndelag

Hopp til innhold

Her i landet er det lov å lage egen øl og vin, men det har vært forbudt å brenne sin egen sprit etter alkoholloven i 1989. I tiden før var det også strengt regulert.

Over 30 år senere mener Reinås at vi nå må være raske, for å berge den gamle tradisjonen.

– Skal man vurdere å videreføre denne trønderske kulturen, så må vi ta diskusjonen nå. De som kan denne tradisjonen, og dette håndverket som det er, de er jo alle snart på gamlehjem, sier han til NRK.

Fakta om hjemmebrenning

Hjemmebrenning er privat fremstilling av brennevin (sprit) ved destillasjon av en gjæret væske (sats) med relativt lavt alkoholinnhold. Satsen blir som regel fremstilt av vann, gjær og sukker eller andre karbohydratholdige råvarer som korn og poteter.
Satsen destilleres, men ofte med en kvalitet som gir for store mengder fusel, og brennevinet renses derfor omhyggelig med kullfilter. Ferdig korrekt hjemmebrent er nesten ren alkohol (95,6 % og lavere). Rester av fusel er for øvrig det som gir karakteristisk smak til forskjellige typer brennevin, og det å kontrollere hva som blir igjen av rester er en omfattende vitenskap.
Hjemmebrenning er forbudt i Norge, etter alkoholloven av 2. juni 1989. Denne loven gir imidlertid adgang til brygging av øl og vin. I dag er det forbudt i de fleste land å lage brennevin uten særskilt løyve, selv til eget bruk. Årsakene til at det er straffbart å brenne hjemme ligger i myndighetenes ønske om å regulere konsumet av alkohol, samt at hjemmebrenten kan ha helseskadelige urenheter som kan fanges opp i internkontrollen til profesjonelle destillerier. Brannfare og eksplosjonsfare er også betydelig.
Hjemmebrennere risikerer å få bot eller inntil seks måneder med fengsel. Er overtredelsen av alkoholloven veldig grov – og «gjelder meget betydelig mengde» – risikerer man fengsel inntil seks år.
Hjemmebrenning var som regel tillatt i Norge inntil 1756. I 1816 ble hjemmebrenning tillatt for alle brukere og besittere av matrikulert jord. Hjemmebrenning fikk i de følgende år stort omfang. I 1833 var det nesten 10.000 registrerte brennerier i landet.
Den illegale hjemmebrenning i nyere tid kan føres tilbake til forbudstiden – under og etter første verdenskrig (1916-1927).
Jevnlige gallupundersøkelser har tydet på at hjemmebrenning har vært utbredt i Norge. En viss nedgang i hjemmebrenningen frem mot slutten av 1990-årene knyttes gjerne til det offentliges kampanjer mot bruk av ulovlig fremskaffet sprit, men nedgangen synes oppveid av en til dels sterk økning i spritsmuglingen.
Hjemmebrenning brukes gjerne som et eksempel på at lovens bokstav er i konflikt med folks rettsfølelse. Mange kjenner noen som brenner hjemme. De senere år svarer rundt 3 av 4 nordmenn at de ikke synes hjemmebrenning er noen særlig alvorlig lovovertredelse.
I noen få land, som New Zealand, har det vært tillatt å brenne hjemme i flere år. I Irland ble hjemmebrent, kalt «poteen», sett som en del av opprøret mot de britiske myndighetene, og fikk dermed en politisk dimensjon.
Det engelske ordet for hjemmebrent er «moonshine» (måneskinn), som henspiller til produksjon ute i natten, hvor en kun hadde måneskinn som belysning.

(Kilder: Store norske leksikon, Lovdata og Wikipedia)

Det var Trønder-Avisa som omtalte Reinås' forslag først.

MDG-politikeren mener det er feil at egen spritproduksjon er tabu, og at folk nå bruker hjemmebrentapparatet i skjul.

Selv brygger han eget øl til jul, og peker på hvor stas det er å tilby gjester noe hjemmelaget.

– Det er en slags stolthet i det, sier han.

En skikkelig fyllefest

Norge har en komplisert historie med hjemmebrenten. Det kan forfatter og hjemmebrentkjenner Torgrim Eggen fortelle.

Det ble destillert sprit på bygdene med stort kornoverskudd, spesielt de på Østlandet og i Trøndelag. Dette ble stoppet under unionstiden med Danmark.

Etter løsrivelsen i 1814, ble det lov for bønder å destillere til eget bruk igjen. Da skled det ut.

– Det var rett og slett en fyllefest av en annen verden, sier Eggen.

Dette resulterte i restriksjoner for brenningen. I tillegg vokste det frem avholdsbevegelser.

Entusiaster og lovbrytere

I dag bruker folk vanligvis vann, sukker og gjær hvis de skal lage hjemmebrent. Eggen mener dette ikke er den tradisjonen man bør ta vare på. Men heller bruke lokale råvarer som korn og potet.

– Hvis man skal vekke til liv håndverkstradisjoner må man gå mye lenger tilbake med å finne gamle oppskrifter, for eksempel, sier han.

Mange av hjemmebrennerne han har møtt er entusiaster, selv om de gjør noe ulovlig.

– De jeg har møtt gjør ikke dette for å få billig tilgang til rus, de gjør det som hobby. De prøver å lage et så godt produkt som mulig.

Hva mener partiene om:

Alkohol?

Tror ikke forslaget får gjennomslag

Politiet i Trøndelag advarte i fjor om at hjemmebrenten er tilbake. Flere ungdommer måtte pumpes for alkoholforgiftning og flere lovbrudd ble gjort i heimebrentrus, ifølge politiet. De pekte på koronapandemien og mindre grensehandel som en mulig medvirkende årsak til at hjemmebrent igjen sto på bordene.

Tommy Reinås sier han vil ha en renessanse for hjemmebrenten. Samtidig er han for en streng alkoholpolitikk.

– Man kan ta lærdom fra det som var uheldig når det var tillatt. Jeg mener ikke at vi skal omsette dette eller at ungdom skal begynne å drikke det, sier han.

Fungerende leder i Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, mener at den trønderske politikeren har startet en artig debatt.

Likevel tror han ikke at forslaget vil få gjennomslag.

– Han har noen gode poenger når det gjelder lokale tradisjoner. Vi trenger et løft for landbruket i hele landet. Den type forslag er absolutt gøy og viktig å diskutere. Samtidig tror jeg ikke det er noe som vil få flertall i partiet, sier Hermstad til NRK.