Av Åse Mari Wikstrøm og Thea G. Dalen
På nordsida av Hitra, inne i Dolmsundet, finner vi handelstedet Hopsjøen. Sundet har vært en ferdselsåre gjennom flere tusen år, noe alle kulturminnene som ligger tett i tett i området vitner om.
For å komme til Hopsjøen, kjører man langs den gamle postveien som går gjennom eiendommen. Når man runder den siste svingen før handelstedet, ligger det gamle hovedhuset fra 1731 rett framfor en.
Til høyre for hovedhuset ligger brygga og kramboden fra 1800-tallet, og fortsetter man langs veien, kommer hermetikkfabrikken fra 1900-tallet til syne.
Et monument fra tidligere storhetstider
I dag utgjør området rundt Hopsjø et spennende kulturlandskap. Arkeologiske undersøkelser har avdekket driftsbygninger og spor etter næringsvirksomhet og jordbruk gjennom flere tusen år.
Overgrodd av busker og gress finner man blant annet restene etter hele tre fjøs, et naust og en aspeallé, og på havbunnen ligger utallige vitnesbyrd fra handelsvirksomhet og fiske.
Med sin over 250 år lange historie har handelsstedet hatt stor påvirkning på folks hverdag i området, og stedet har vært et viktig kommunikasjonssenter mellom det internasjonale samfunnet og bygda.
Pareliusfamilien
Det var Nils Rosing Parelius (1753-1799) som gjorde Hopsjø til et kjent handelshus med vidstrakt handel i inn- og utland. Det var ikke hvem som helst som kunne bygge opp et handelsted på denne tiden, og Parelius hadde familiens rikdom i ryggen.
Blant annet rådde familien over to fiskevær. Det ene, på Titran på Frøya, var landets største sør for Lofoten. Med sine 41 bygninger, fire kirker med jordegods, skjenkestue, gjestegiveri og skysstasjon var Hopsjøen det største handelsstedet på Trøndelagskysten under sin storhetstid på 1700-1800 tallet.
Parelius-familien fraktet fiskeprodukter på egne skip til blant annet Frankrike og Spania, som så returnerte med impulser, varer og moter fra kontinentet og knyttet øya til internasjonal handel. De mindre kjøpmennene på Hitra kom til Hopsjø for å skaffe seg store deler av sine butikkvarer. Handelsstedet var også et knutepunkt i lokalsamfunnet og fungerte som kommunesenter for Frøya/Hitra fra 1838. Den gang ble tingdagene holdt her en uke i året.
Da Hans Holst Lund Parelius døde som ungkar i 1905, kjøpte familien Neerland eiendommen og tok over driften. Handelsstedet hadde da vært i familiens eie i fem generasjoner gjennom vel 150 år.
Fra handelssted til industrivirksomhet
Da Neerland kjøpte handelsstedet var det slått konkurs, men aktiviteten opphørte ikke av den grunn. Stedet fungerte fortsatt som skysstasjon, og gården var i drift fram til 1970-tallet. I 1917 etablerte Neerland hermetikkfabrikken ” Hopsjø preservering” på eiendommen. Den tok imot sild, hval og til slutt krabber. Fisken ble røkt og saltet før den ble hermetisert. Fabrikken var i drift til utpå 1960- tallet.
Den siste industrinæringa var et lakseslakteri med oppdrett, som pågikk til 1980-tallet.
Lokalene til hermetikkfabrikken står fortsatt, med både pipe, røykeovner og dampmaskinrom intakt. De siste årene er det gjort et betydelig arbeid med å restaurere og modernisere den gamle fabrikken, og store deler av den disponeres i dag av NTNU og SINTEF. Deler av bygningen, som tidligere inneholdt hybler for de ansatte, er i dag gjort om til overnattingssted med omlag 50 sengeplasser, toaletter/bad og et felles kjøkken og oppholdsrom.
NTNU legger jevnlig ekskursjoner, seminarer og feltarbeid hit, men overnattingsmulighetene er også åpne for andre.
Stiftelse og dugnadsarbeid
Tor Bugten var ildsjelen som i 1989 grunnla Hopsjø-stiftelsen i forbindelse med salget av pakkhusbrygga og kramboden på Hopsjøen. Målet var å gjenreise og ta vare på handelsstedet. Stiftelsen ble eier, og har siden den gang gjort et betydelig arbeid med å restaurere, vedlikeholde og formidle historien knyttet til handelsstedet.
Den gamle kramboden står som før i tiden, med mye av interiøret intakt. Pakkhusbrygga, som tidligere inneholdt lagerrom, er gjort om til restaurant. Hovedhuset og deler av eiendommen er fortsatt eid av Neerland-familien mens et aksjeselskap, der stiftelsen har andeler, eier hermetikkfabrikken. Det er allikevel stiftelsen som har ansvaret for den daglige driften og vedlikehold av stedet.
Helt fra da Bugten kjøpte pakkhusbrygga og kramboden har frivillighet vært drivkraften i arbeidet med å bevare og formidle handelsstedet. Lokalbefolkningen på Melandsjø har lagt ned mange dugnadstimer, og stiftelsens leder Tore Knut Meland berømmer den faglige kompetansen og innsatsviljen medlemmene har vist. I all hovedsak kommer inntektene til stiftelsen inn fra arrangementet ”Hopsjødagene”, samt gjennom kommunale- og fylkeskommunale midler. Det lokale næringslivet har også deltatt med både maskiner og arbeidskraft.
Hopsjøen som verdiskapende arena
I dag kan vi ikke lenger kjenne den skarpe fiskelukten fra fabrikken. Arbeiderne er borte, og tiden da det myldret av herskap og tjenestefolk, jekter, varer og dampskip er forbi. Stedet har likevel en atmosfære av storhet, og bygningene som ligger der vitner om en kontinuitet gjennom flere hundre år.
Den folkerike atmosfæren som en gang preget stedet gjenskapes imidlertid hvert år under ”Hopsjødagene”, som finner sted fra torsdag til søndag i uke 29. Med demonstrasjon av tradisjonelt håndverk, underholdning, servering av lokal mat og tur med den historiske båtforeningen Nattseilerne er arrangementet svært populært. Det trekker opp til 4000 besøkende på en dag.
Området er ellers populært for både jakt, dykking, turgåing, seiling og fiske. Flere framhever handelstedet og stiftelsens arbeid som en viktig årsak til at bygda har hatt en befolkningsvekst og har et levende lokalsamfunn.
Flere frivillige organisasjoner har tilhold på handelsstedet, og aktiviteter både i helgene og på kveldstid, gjør Hopsjøen til et samlingsted på tvers av generasjoner.
I fjor startet et utviklingsprosjekt der stiftelsen i samarbeid med SINTEF og Innovasjon Norge, ønsket å se på utviklingspotensialet for et sted som Hopsjøen. Vedlikehold og drift av stedet krever store ressurser, samtidig som stiftelsen har et ønske om å føre tilbake flere av driftsbygningene og videreutvikle formidlingen.
Kunnskapen om stedet er det stort sett enkeltpersoner som besitter, og selv om guiden Birgitte Lossius formidler både levende og godt om historien til besøkende, ser stiftelsen et stort behov for å få historien nedtegnet før de som sitter på kunnskapen er borte. Samtidig har konkurransen fra andre kulturarenaer blitt større de siste årene, noe som tvinger stiftelsen til å tenke nytt blant annet når det gjelder finansiering og markedsføring.
Et sted som Hopsjøen har et stort potensiale i seg, både som kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskaping i lokalsamfunnet. I dag står imidlertid handelstedet Hopsjø ved et veiskille der samarbeidspartnerne må finne ut av utfordringene de står ovenfor i forhold til videre drift.
- For hva skjer når ildsjelene er borte?, undrer stiftelsens leder Tore Knut Meland.