Av Terje Bratberg
Leirelva har sitt løp fra Store Leirsjøen til Nidelva, hvor den faller ut mellom Sluppen bru og Kroppan bru.
Elva var grenseelv mellom Strinda og Leinstrand, og har på grunn av det tildels sterke fallet hatt stor betydning som energikilde for møllebruk, sagbruk og industri.
Den delen av elva som tilhørte Flatås-gårdene ble i 1910 innkjøpt av Trondheim kommune for å sikre byens vannforsyning. Hoveddelen av vannrettighetene tilhørte A/S Alfheim Brug. Disse ble i 1915-16 overtatt av Trondheim kommune, som ønsket å anlegge vannverk i Leirsjøen.
Kruttmølle og papirfabrikk
På nordsiden av Leirelva lå Forsøget, også kalt Krutthåle'. Her fantes det meget gammel industri, da Ole Tangen allerede i 1751 fikk privilegium på å anlegge en kruttmølle. Tangen kjøpte i 1759 den tomten av Selsbakk hvor møllen lå. Senere var kruttmøllen eid av Christopher B. Heide, som var overinspektør ved Tukthuset. I 1819 ble bedriften kjøpt av rittmester Broder Lysholm Krohg.
Kruttproduksjon var farlig, og etter flere eksplosjonsulykker la Krohg ned kruttverket og startet i stedet brenneri, garveri og papirfabrikk. Fra 1835 drev han også en større kornmølle. Brenneriet og garveriet ble etter hvert nedlagt og papirfabrikken ombygd til maskinell drift.
Byttet vann mot strøm
I 1866 tilhørte bedriftene Harald Krohg og ved hans død overtok grosserer Helmer Lundgreen den ene og nederste møllen, mens fru Krogh beholdt den andre. En ny giv kom i 1872 da Carl W. Ianssen forpaktet bedriften, som han kjøpte i 1875.
Fabrikken ble i 1909 omdannet til aksjeselskapet A/S Trondhjems Papir- og Papfabrik. I 1916 overdrog bedriften sine vannrettigheter i Leirelva til Trondheim kommune mot levering av gratis elektrisitet. Familien Ianssen eier fortsatt bedriften, som nå drives under navnet Selsbakk Fabrikker A/S og Industriparken A/S. Dette er en næringspark og et eiendomsselskap som ble opprettet i 1986. Eiendommene omfatter industriområdet ved Leirelva, og i industriparken fantes i 2007 i alt ni bedrifter, bl.a. A/S Trondhjems Papir- og Papfabrik.
Såpe og beinmel
Et annet viktig industriforetak ved Leirelva var A/S Alfheim Brug, opprinnelig Prøvens, Enighedens og Alfheims møllebrugs interessentskab, som ble grunnlagt i 1870 og som overtok Flatåsgårdenes rettigheter i elva.
Denne bedriften bygget på et eldre møllebruk under Flatås og den tilhørte kjøpmann G.P. Meisterlin, kjøpmann C. Tønseth og møllemester A.T. Lorentzen. Fra ca. 1900 tilhørte bruket ingeniør Arne Høeg og kjøpmann L.H. Wilhelmsen. Det ble 1914 delt i to aksjeselskaper. Det ene selskapet omfattet vannrettighetene og hadde planer om å drive elektrisitetsverk i Leirelva, selskapet ble imidlertid overtatt av Trondheim kommune i 1915 for å sikre vannforsyningen til byen.
Det andre selskapet, A/S Norsk Fórstoffabrikk, drev møllebruket, men la snart ned dette, og det ble siden drevet såpekokeri og benmelfabrikk i bygningen. Disse ble nedlagt i mellomkrigstiden, og anlegget ble overlatt til forfallet. I nærheten lå også Alfheims mølle, som egentlig var hovedparsellen av gården Brandhaugen. Møllebruket ble nedlagt i mellomkrigstiden.
Forløper for bydel
Industriområdet er også en forløper for bydelen Flatåsen, hvor området ved Leirelva ble bebygd på 1800-tallet i forbindelse med fabrikkanleggene og de andre bedriftene som utnyttet vannfallene i elven.
Som et minne om industrivirksomheten må man også nevne den gamle husmannsplassen Kruttverkets plass under Selsbakk.
På Selsbakk vokste det i forbindelse med fabrikkene fram et boligområde fra siste halvdel av 1800-tallet. Denne utbyggingen fortsatte i mellomkrigstiden.
Også en av sidebekkene til Leirelva har gitt drivkraft til ulike typer virksomhet. Dette gjelder Uglabekken, som renner fra Kyvatnet til Leirelva ved Selsbakk. Bekken har tidligere vært benyttet til drift av flere mølle- og sagbruk. Beliggenheten av alle disse tidlige industribedriftene viser til fulle hvor viktig god tilgang på vannkraft har vært for industrien.