Industriområdet ved Leirelva Trondheim kommune har valgt industriområdet ved Leirelva som byens kulturminne i forbindelse med kulturminneåret 2009. Dette er et velbevart industriområde med aner tilbake til den første industrielle utnyttelsen av vannkraft i området.
Husmannsplassen Evenhaug Husmannsstua har stått på Evenhaug i Leka siden slutten av attenhundretallet. Etter iherdig innsats fra bygdefolket og det lokale museumsstyret er stua blitt godt tatt vare på. Man har også samlet inn historier og gjenstander fra plassen.
Fra øks og svans til hogstmaskin Mekaniseringen av skogbruket skapte store endringer i Meråker i årene etter krigen.
Torvhuset ved Svenuken ”Eld han tarv som inn er komen og om kne kulsar,” står det i Håvamål. Ild gav varme, trevirke gav ild, men hvordan ble det å skaffe varme da Røros Kobberverk hevdet å ha rett til all skog i en radius av fire mil fra Gamle Storwarts gruve?
Mølnargårdskvenna i Bjugn Siden middelalderen har kverna gått ved elva ved Mølnargården i Bjugn. Den gamle kverna er borte, men ildsjeler har reist ei ny kvern til bruk i omvisninger og undervisning. Slik får folk ta del i et av bygdas viktigste daglige kulturminner fra en svunnet tid.
”Persenrommet” i Rissa I Reinsgrenda i Rissa ligger husmannsplassen Brovold, eller ”Persenrommet” som den og kalles. Her kan vi trekke linjer fra husmannstida under Reins Kloster via Johan Bojers forfatterskap, og fram til nåtidens rolle som et sted for kulturformidling.
Silhuset – eit dagliglivets kulturminne i sætermarka Silhuset eller silinga er det lokale namnet på små innretningar bygd for avkjøling av mjølk før separering eller levering til meieri.
Slakteplassen, et sørsamisk kulturminne Husvika ligger vakkert til blant fjellene i et sørsamisk kjerneområde, Østre Namdal i Indre Namdal, et sterkt reinbeiteområde med lang samisk historie. Her, midt i reindriftens hverdag, ligger en giedtie, et reingjerde.
Kommunelokalet i Åfjord Kommunelokalet ved Åfjord Prestegård ble bygd som den første folkehøgskolen på Fosen sist på 1880-tallet etter initiativ av presten og skolemannen Karl Seip. I 70 år var dette huset skole, kommunelokale, i perioder kirke og samlingssted for bygda. Nå blir kommunelokalet restaurert.