– Vi opplever for det meste digital hets og trusler, som kan være alt fra latterliggjøring av synspunkt til draps-, volds- og voldtektstrusler. Spesielt jenter opplever mange trusler av seksuell art.
Ordene tilhører leder i Rød Ungdom, Liv Smith-Sivertsen.
Det nærmer seg valgkamp, og mange ungdommer gjør seg klare for å representere sitt parti for første gang. Det trenger ikke bare å bli gøy.
– Det som bekymrer meg mest, er hetsen og truslene fra ytre høyre. Jeg har venner og partifeller som har blitt hengt ut på nynazistiske og høyreekstreme sider, og nynazister som har møtt opp på våre arrangement.
Fare for rekrutteringen
I fjor kom rapporten «Trakassering og trusler mot politikere». Den viste at svært mange norske politikere fra kommunestyrer til storting og regjering, opplever jevnlige tilfeller av til dels grov hets, trusler og sjikane.
Leder i Sosialistisk Ungdom, Synnøve Kronen Snyen, kjenner seg igjen.
– Et konkret eksempel er vårt lokallag på Stord som hadde en protestaksjon mot oljeleting, og når lokalavisa skrev om det så fikk de drapstrusler. Jeg synes det er forkastelig at folk sender drapstrusler til 16-åringer som prøver å sette grønn omstilling på dagsordenen.
Hun er bekymret for hva dette kan ha å si for rekrutteringen.
– Det er en stor utfordring fordi kvinner, minoriteter og ungdom får langt grovere hets og mye mer hets enn andre grupper. Så det gjør at man risikerer å miste viktige stemmer i politikken.
Politianmelder når det trengs
– Det har variert gjennom årene, men det kan være alt fra meldinger sendt til private innbokser, kommentarfelt på nyhetssaker, og spredning av hatefulle budskap i grupper på Facebook.
Det forteller AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem.
– I tillegg har AUFere dessverre også opplevd fysisk konfrontasjon og enkelte voldshendelser som følge av sitt engasjement. Terroren 22. juli kjenner vi jo alle til, men også i årene siden da har AUFere opplevd fysiske konfrontasjoner og angrep særlig i forbindelse med valgkamp.
AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem.
Foto: Ismail Burak Akkan / NRKHoem kaller det en stor utfordring og en helt grunnleggende trussel mot folks ytringsfrihet.
– Det er viktig for oss hele tiden å være tydelige på at det skal tas seriøst og politianmeldes når det er aktuelt, og å støtte opp om de som mottar hets og bistå med å trygge den usikkerheten og nervøsiteten man kan føle på når man mottar hets, trusler og hat.
– Det kan gjøre terskelen høyere for å delta i samfunnsdebatten, og vi har derfor hatt jevnlig kontakt med politi og PST for oppfølging av tilfeller av trusler og hatefulle ytringer.
Leder i Kristelig folkepartis ungdom, Hadle Rasmus Bjuland:
– Det mest vanlige er usaklige kommentarer og sinte e-poster. Vi blir av og til oppringt - men det kommer an på hvilken flate vi har diskutert.
Leder i Unge Venstre, Ane Breivik:
– Vi ser at det kan fortone seg i debatter om klima, innvandring og verdispørsmål og at kvinner og minoriteter opplever det i større grad. Det vi får mest av er sjikanerende kommentarer på nett.
–Dette året har vi internt i organisasjonen hatt et særlig fokus på håndtering av hets, trusler og hatprat og invitert innledere til å snakke om temaet.
Leder i Senterungdommen, Andrine Hanssen-Seppola:
– Ungdomspolitikere må stå i mye som man burde ha sluppet, både gjennom sosiale medier, kommentarfelt og andre plattformer. Twitter, for eksempel, er blitt et ormebol for usakligheter og hets.
Leder i Fremskrittspartiets ungdom, Simen Velle:
– Jeg møter ofte ungdommer som sier at de stemmer på oss men ikke tør å melde seg inn fordi det er stigmatiserende å være Frper. Jeg tror det er lurt av oss politikere å være litt rausere med hverandre, ha stor takhøyde i debatter og la hverandre snakke ferdig, det tror jeg vil ha en effekt på debattklimaet vårt.
Generalsekretær Unge Høyre, Mille Christensen:
– Hetsen går som oftest på at ungdomspolitikerne våre er for unge og ikke har «nok livserfaring» til å uttale seg om enkelte saker. En gjenganger er at ungdomspolitikere ikke er tørre bak ørene.
Talsperson Grønn Ungdom, Tobias Oftedal Stokkeland:
– Det varierer veldig basert på sak og person, men hets kommer relativt regelmessig.
– Samtidig er det viktig å understreke at man ofte kan få ett inntrykk av at det å være ungdomspolitiker bare handler om å bade i hets, men det er det virkelig ikke.
– Dårlig for rekrutteringen
Statsminister Jonas Gahr Støre mener det er uakseptabelt at unge politikere hetses og trues.
– Både fordi det er ubehagelig og skummelt for den enkelte, men også fordi det skremmer unge fra å delta i debatten, og fra å ta på seg verv i politikken. Derfor er hets og trusler dårlig for demokratiet. Alle skal kunne si sin mening uten å bli hetset eller truet.
Han mener det er et viktig tema å prat om.
– Jeg vil gi honnør til de som deler egne, personlig opplevelser med trusler og hets. Alle har et ansvar for en konstruktiv og saklig debatt. Det gjelder både i kommentarfelt, og hvordan vi snakker om og med hverandre i det daglige.
Det er uakseptabelt med hets og trusler, sier statsmininster Støre.
Foto: NTBFrykter for jentene
Llederen i Rød Ungdom er bekymret for om alle klarer å stå i hetsen de opplever.
– Vi har tøffe ungdommer, men det er jo klart at flere ikke tør å sitte i skoledebatter eller si meningen sin høyt. Jeg tror det spesielt er vanskelig for unge jenter og andre marginaliserte grupper, som allerede får for lite plass.
Liv Smith-Sivertsen sier de jobber mye med å forberede sine unge, lovende på best mulig måte.
– Vi er tydelige på at man må forberede seg godt for å gjøre det enklere å stå i. Man må ha fakta og kunnskap på plass, og innøvde svar på de useriøse beskyldningene.
– En del hets må man la prelle av og ikke ta til seg, og det alvorlige må man anmelde til politiet og informere oss om. Man skal også så langt det lar seg gjøre aldri dra alene på debatter og stand, det er alltid fint å ha med seg en kamerat for støtte.
