Nær halvparten av unge seier ikkje meininga si i frykt for reaksjonar

– Det er jo veldig kjipt at det har blitt sånn. Det er viktig å seie meiningane sine og kunne ytre seg, spesielt i jobb- og skulesamanheng.

Det seier Lidia Polanska (19) som går på Byåsen vidaregåande skule i Trondheim.

Meir enn 40 prosent av unge mellom 19 og 39 år er redde for å seie det dei meiner i frykt for reaksjonar frå andre, viser ei undersøking NRK har gjennomført.

Både Polanska og klassevenninna Sofia Ulfseth Piene (19) er overraska over at talet er så høgt.

Men dei kan også på ein måte forstå det.

– Det kan jo vere fleire grunnar til det, men eg trur det handlar mest om at samfunnet har utvikla så sterke, sosiale normer som følgje av woke-kulturen, seier Piene.

– Storsamfunnet slår veldig hardt ned på radikale meiningar og meiningar som er annleis enn det som er akseptert, seier ho.

Men er det eigentleg nytt at folk er redd for å seie det dei meiner når det bryt litt med den generelle samfunnsoppfatninga?

Klasserom som krigsarena

For å finne svaret på det, har vi funne eit klasserom på Foss vidaregåande skule der det på byrjinga av 90-talet var veldig høgt under taket. Både bokstaveleg og biletleg talt.

Men noko har kanskje endra seg dei siste åra.

– Tavla er erstatta med whiteboard, men elles ser det ganske likt ut!

Abid Raja har entra det gamle klasserommet sitt saman med dei to tidlegare klassekameratane sine, Kristin Førde og Annika Wetlesen.

Her pleidde dei å bruke både skuletimar og friminutt på å diskutere politikk, identitet og kultur.

– Eg hugsar vi var veldig usamde om feminisme og sosialpolitikk, ler Førde, som i dag er postdoktor ved Senter for tverrfagleg kjønnsforsking ved Universitetet i Oslo.

– Eg hugsar eg var veldig sur på deg, Abid, for du meinte at dei fattige berre var late og måtte skjerpe seg og få ein jobb.

Den tidlegare likestillingsministeren bryt også ut i latter.

– Oi, det har eg heilt gløymt, men det kan godt hende, innrømmer Raja.

– Eg hugsar det veldig godt, seier Førde og peikar på to tomme pultar bak seg.

– Eg sat her og du sat der og eg hugsar eg hadde lyst til å berre «punche» deg i trynet!

Null sjølvsensur

Men det blei ingen valdelege utbrot. Heller ingen sjølvsensur. I B-klassen på Foss var det lov til å seie akkurat det ein meinte, fortel dei tre tidlegare klassekameratane.

Abid Raja, som kom med pakistansk bakgrunn og eit konservativt verdisett, fortel at det var skilsetjande å bli utfordra av feministane i klassen.

– Eg var oppdrege til å tenkje at foreldre skulle bestemme alle vegval. Då vi diskuterte ekteskap fortalde eg jentene i klassen at eg skulle gifte meg med kusina mi, fortel han.

Spørsmåla han fekk tilbake gjorde inntrykk.

– Dei skjønte raskt at eg ikkje eingong hadde treft henne og eg hugsar så godt at dei spurde meg 'men kva vil du, Abid?'

Han hadde enno ikkje tenkt på kva han sjølv ville.

– For meg var dette noko familien bestemmer, sånn hadde det vore i hundreår, og eg var berre ei lita brikke i ein lang tradisjon. Men spørsmåla frå jentene i klassen førte til ein samtale på innsida, seier han.

– Og det er eg veldig glad for, viss ikkje hadde eg antakeleg aldri vore gift med ho eg er gift med i dag, seier Raja.

Nettopp derfor er openheit i klasserommet så viktig, meiner dei tre. Dei synest det er urovekkjande at så mange unge i dag kvir seg for å seie meininga si.

– Hadde eg halde kjeft og ikkje sagt det eg meinte om plassen til jentene i samfunnet, kunne eg heller aldri blitt fri i hovudet, seier Raja.

Ungdommar, kvinner og fleirkulturelle

Tala NRK har samla inn, samsvarer med andre liknande undersøkingar.

– Dei som er mest redde for å ytre seg er unge, ofte kvinner, men også dei med innvandrarbakgrunn, seier Halla Bjørk Holmarsdottir.

Ho er professor i internasjonal og fleirkulturell utdanning ved Oslomet.

– Det er også dei som oftast får kritiske tilbakemeldingar og opplever det ekstra belastande, seier ho.

Holmarsdottir meiner bestemt at det er fleire enn før som er redde for å seie meininga si.

– Debatten har blitt hardare dei siste åra. Eg trur vi ser ein litt uheldig tendens der folk ikkje har like mykje filter lenger, og at debatten derfor blir tøffare å delta i.

Trump og woke

Ho meiner det skjedde eit tydeleg skifte i dei sosiale normene for meiningsutveksling medan Donald Trump var president i USA.

– Trump og også Fox News har på ein måte bana veg for at det er OK å ytre seg på måtar som vi kanskje ikkje ville akseptert før, seier Holmarsdottir.

Nokså parallelt kom alle debattane om frigjering og diskriminering. Metoo, Black Lives Matter og transdebatten har alle vore farga av harde ytterkantar, påpeikar professoren.

– Alt dette har gjort noko med måten vi kommuniserer med kvarandre på. Dei sterkaste meiningane gjeld, anten det er på høgresida eller venstresida politisk.

Då kan den gjennomsnittlege ungdomsmeininga kanskje falle litt igjennom, trur ho. Og då stoppar mange seg sjølv frå å ytre seg.

– Eg trur det blir skremmande for mange.

Holmarsdottir trur likevel nøkkelen ligg i klasserommet.

– Vi må jobbe meir med debatt og retorikk og korleis vi skal snakke saman om dei tinga som er vanskelege.

Tilbake til klasserommet

Dei tre tidlegare klassekameratane i klasserommet på Foss er samde i at klasserommet er ein unik arena for meiningsbryting.

Men det finst forsking som viser at lærarar ofte unngår kontroversielle tema som vekkjer sterke kjensler fordi det kan føre til at dei mistar kontroll i klasserommet, viser Annika Wetlesen til.

Ho er i dag førsteamanuensis ved fakultet for lærarutdanning ved Oslomet. Ho peikar på at lærarane dei hadde på Foss spelte ein vitkig rolle i å skape eit ope klassemiljø.

– Dei baud på seg sjølv og var ærlege om engasjementet sitt i fleire ulike saker. Samfunnsfaglæraren hadde vore på FNs kvinnekonferanse og viste oss filmen «Hair» om Vietnam-krigen. Religionslæraren var open om å vere personleg kristen. Samtidig var dei alltid opne for andre perspektiv. Dei gav oss rom til å vere det òg, seier Wetlesen.

– Eg håpar unge tør å sleppe seg litt meir fri, seier Raja og legg til:

– Det er betre å seie det du meiner og få ein på tyggja verbalt sett. Då får ein også den diskusjonen som gjer at ein utviklar seg.

ENDRINGSLOGG; 31.5.23 kl: 1530 kategoriene i faktaboksen er endret.